Dato: 26. februar 2012
Sted: Sentrum Scene
Det store spørsmålet var om Wilco ville klare å gi en enda bedre konsert enn hva de gjorde for to år siden på Sentrum Scene. Det klarte de. Wilco er det viktigste bandet akkurat nå.
Med The Whole Love følger Wilco opp de to eksperimentelle platene Yankee Hotel Foxtrot (2002) og A Ghost Is Born (2004). Både Sky Blue Sky (2007) og Wilco (the album) (2009) er sterke med mange gode låter, men mindre eksperimentelle. Siden The Whole Love viser et lekent og søkende Wilco, var det grunn til å ha store forventninger til konserten.
Jeff Tweedy er musiker, ikke popartist. Han har et image som en lavmælt låtskriver som ikke er altfor opptatt av klær og utseende, men heller å bringe videre en tradisjon fra sine mange inspirasjonskilder. Han er tydelig påvirket av både country og kraut, han henter fra The Beatles, Paul Simon og Neil Young – for å nevne noen. Men sammen med sine dyktige musikere i Wilco klarer han å skape et eget uttrykk.
Som Paul Simon har sagt: «Talenter låner, genier stjeler. Jeg har stjålet mye».
Etter en overbevisende oppvarmingskonsert med Hanne Hukkelberg, som også varmet opp i København i 2009, kom Wilco inn på scenen 21:30. Vill jubel. Men da One Sunday Morning var i gang, var det helt stille i salen. Ingen kremting eller hosting. Publikum lyttet. Teksten kan minne om Simons The Obvious Child – om et far/sønn-forhold, hva sønnen har lært av faren, men som han innser først når han selv er blitt voksen.
Bless my mind I miss
Being told how to live
What I learned without knowing
How much more I owe than I can give
Hele konserten balanserte mellom det fengende og det eksperimentelle – ikke bare i låtrekkefølge, men også i flere av sangene. Det er Wilcos varemerke på plate, men i enda større grad på konsert.
Wilco distanserer seg fra mange rockeband ved at ingen musikere er viktigere enn andre. Wilco er et kollektiv, med Jeff Tweedy som musikalsk leder. I andre band skal gjerne sologitaristen vise seg frem med lange soloer. Riktignok får Nels Cline fremhevet sine gitarferdigheter, men han er ikke som andre gitarister. Clines frenetiske lydkaskader blir et motstykke til Tweedys hese og karakteriske, noen ganger såre, røst. Resten av bandet fyller ut klangbildet til en større helhet.
Wilco er nærmere fusion enn rock med bluesrøtter.
Høydepunktene var mange. Jeg gjør det enkelt: alt. One Sunday Morning er allerede nevnt. Art of Almost og I Might likeså. Den neddempede versjonen av krautstykket Spiders (Kidsmoke) var et av konsertens beste eksempler på at Wilco alltid holder tilbake for å gripe publikum enda mer. Andre band hadde kastet seg ut i et klimaks. Derimot ga Wilco inntrykk av at vi skulle få oppleve at sangen ville gli over i originalversjonen ved å la gitarrefrenget løsne med Nels Cline på elgitar, men trakk det hele ned da Jeff Tweedy kom inn igjen med fingerspillet på kassegitaren. Wilco pirret oss og lekte med forventningene våre, og krevde at vi måtte streve litt underveis.
I Bull Black Nova var vi i transe, under Jesus Etc. sang vi med. Under Handshake Drugs gynget vi med brede smil om munnen. At Tweedy glemte teksten under Hummingbird med et lurt smil viser at til og med et så samkjørt band som Wilco kan gjøre feil. Men i denne sammenhengen er det en styrke. Wilco har nå et så stramt og dynamisk samspill som det er mulig å forestille seg, men går ikke på autopilot.
Norske avisanmeldere anså ikke denne konserten som viktig nok å anmelde, men dem om det. Konserten er en soleklar sekser. Det blir ikke stort bedre enn dette.
Bandet:
- Jeff Tweedy: sang, gitar.
- John Stirratt: bass.
- Glenn Kotche: trommer, perkusjon.
- Mikael Jorgensen: synthesizer.
- Nels Cline: gitar.
- Patrick Sansone: Mellotron, gitar.
Låtene:
- One Sunday Morning
- Poor Places
- Art of Almost
- I Might
- I Am Trying to Break Your Heart
- One Wing
- Bull Black Nova
- Black Moon
- Spiders (Kidsmoke)
- Impossible Germany
- Born Alone
- Jesus Etc.
- Capitol City
- Handshake Drugs
- Box Full of Letters
- Dawned on Me
- A Shot in the Arm
Ekstra:
- Via Chicago
- Whole Love
- Laminated Cat (a/k/a Not for the Season)
- Heavy Metal Drummer
- I’m the Man Who Loves You
- Hummingbird