Dato: 4. juli 2007
Sted: Idrettsplassen, Quart-festivalen
Endelig fikk jeg oppleve The Who på konsert. Riktignok er det bare Roger Daltrey og Pete Townshend igjen av originalmedlemmene, men det til tross var konserten i Kristiansand helt fantastisk.
Pete Townshend og Roger Daltrey entret scenen med sitt turnéband, og så på publikum. Townshend stemte gitaren, og lirte av seg åpningsriffet til I Can’t Explain. Publikum jublet svært entusiastisk. Det regnet mye, men heldigvis satte ikke det en demper for konsertopplevelsen. Pete Townshend sa til publikum at det var flott de møtte opp i «that awful rain. No, that beatiful rain!». Han bannet dessverre ikke under denne konserten, men han var absolutt i slaget.
Jeg forventet meg Substitute som låt nummer to, men siden konserten var en del av en festival skjønte jeg tidlig at The Whos opptreden måtte bli noe kortere enn forventet. The Who valgte heldigvis en hitparade. Bare én sang fra det nye albumet Endless Wire ble framført, Fragments Of Fragments. På festival er det allsang og samhørighet som gjelder, ikke sære løsninger. Townshend visste dette.
Det var helt tydelig at det var Townshend som var bandleder. Han styrte hele konserten. Han fektet med armene og kjeftet på scenearbeiderne etter den første sangen, fordi hans miksepult for gitarene ikke fungerte som den skulle. Resten av konserten tuslet han regelmessig rundt på scenen og sjekket med bandet om alt gikk etter planen. Han var ofte i dialog med trommis Zak Starkey for å utvikle sangene der og da, blant annet under See Me, Feel Me. Kontakten med Daltrey var heller en dyd av nødvendighet.
Townshend var sjefen, mens Daltrey var aktøren.
Jeg var usikker på hvilket publikum som kom for å høre The Who. Jeg var usikker på om dagens The Who var en parodi på seg selv fra glansdagene på 1960- og 70-tallet. Publikum var levende og engasjert. Det var ikke bare tilhengere av TV-serien CSI og sangen Who Are You?, men musikkinteresserte folk som kunne tekstene og taktskiftene.
Den ville trommisen Keith Moon og den rolige og stødige bassisten John Entwistle er ikke lenger blant oss, men Zak Starkey gjorde en glimrende jobb og Pino Palladino en godkjent jobb. Hvem kan overgå de dynamiske bassgangene til Entwistle? Kanskje John Paul Jones fra Led Zeppelin, men ikke mange andre.
The Who mestret å kommunisere med publikum med klassiske rocklåter, der melodi, harmonier, overganger, stilblanding og taktskifter setter standarden. Selv den nye sangen Fragments Of Fragments er levedyktig, om ikke like spennende som storebroren Baba O’Riley. Eneste innvending på det musikalske er at nettopp Baba O’Riley skulle ha blitt framført som originalversjonen med lag-på-lag-strukturen som formel, ikke hele bandet på en gang. Men for all del, her sang Daltrey med største overbevisning og Townshend lekte seg med riff og soloer, med Sparks som høydepunktet. Dette var konserten som størsteparten av de rundt 10.000 oppmøtte vil huske som noe helt spesielt, til tross for det elendige været.
Publikum sang sammen med Daltrey spesielt under Behind Blue Eyes, You Better You Bet, Pinball Wizard og Won’t Get Fooled Again. Sistnevnte heldigvis spilt i en elektrisk, tung versjon, i motsetning til forrige gang The Who var i Norge i 1997, da sangen ble framført akustisk. Videoene på storskjermen over scenen fungerte som et godt supplement, en påminnelse om hva The Who var og hva The Who er nå. Det ble vist bilder fra tiden på 1960- og 70-tallet, der Townshend knuste gitarer, Daltrey danset med forsterkerne, Moon kastet trommesettet mot publikum og Entwistle stod kald og rolig på scenen. Power-bandet av alle power-band.
The Who i dag skal man ikke avvise, men glede seg over. Konserten under Quarten bekreftet det. En av de mest inspirerende og vitale konserter jeg har vært på.
Låtene:
- I Can’t Explain
- The Seeker
- Anyway, Anyhow, Anywhere
- Fragments Of Fragments
- Who Are You?
- Behind Blue Eyes
- Baba O’Riley
- Relay
- You Better You Bet
- My Generation
- Won’t Get Fooled Again
- The Kids Are Alright (ekstra)
- Pinball Wizard (ekstra)
- Amazing Journey-Sparks (ekstra)
- See Me, Feel Me/Listening To You (ekstra)