Dato: 15. august 2006
Sted: Oslo Konserthus
En mer vital 90-åring enn den danske fiolinisten Svend Asmussen tror jeg knapt finnes – og hvilken musikalsk opplevelse!
Svend Asmussen som fylte 90 år i februar, platedebuterte i 1934, og spilte sist på Oslo Jazzfestival i 2003. Han er verdensberømt for sine ferdigheter på fiolinen. Allerede fra starten av konserten tirsdag 15.august i Oslo Konserthus hadde han en unik kontakt med publikum. Hans betydelige nærvær, lune danske humor og eminente fiolinspill skulle gjøre denne konserten til en særdeles minnerik begivenhet. Asmussens fiolinspill er utrolig lett, originalt og melodiøst. Hans tre musikere, Jacob Fischer (halvakustisk gitar), Jesper Lundgaard (kontrabass) og Aage Tanggaard (trommer) fulgte elegant opp.
Etter åpningsnummeret fikk Asmussen publikum til å le høyt. Han spurte dem om hvor mange som husket hva han spilte sist gang han gjestet jazzfestivalen for tre år siden. Med et lurt smil kommenterte han at han hadde overskredet siste bruksdato og rundet av med: «Best før februar 1950». Andre nummer, Take Off Blues, satte standarden for hva publikum skulle få oppleve i løpet av den 2 timer lange konserten, flere tilpassede solopartier og duetter, hele tiden med melodien i sentrum, men med åpninger for improvisasjon.
Asmussen hadde valgt et variert repertoar, alt fra Irving Berlin til Joe Ellington, Fats Waller til Fletcher Henderson. Edith Piafs yndlingsmelodi, den jødiske folkevisen My Jiddische Mama, ble også fremført. Asmussen hadde lovet henne det, ble et meget fornøyd publikum fortalt. Dizzy Gillespie-komposisjonen A Night In Tunisia ble et av flere høydepunkter, denne gangen i en dansk-brasiliansk utgave.
– Dette er våres avtrykk av brasilianernes inntrykk av en natt i Tunisien, kommenterte en humrende Asmussen.
Han danset mot slutten av fremførelsen til publikums store begeistring.
Gjestemusikeren var den amerikanske pianisten Dick Hyman, som Asmussen ble kjent med for 56 år siden. Hyman kom inn i første avdeling og gjorde først et solonummer, etterfulgt av Benny Goodmans Goodbye, sammen med Asmussen. Hyman og Asmussen så på hverandre, ga hverandre spillerom og lekte seg med musikken. Publikum nøt det. Mot slutten av andre akt kom Hyman tilbake og spilte sammen med hele bandet. Musikerne fikk stående applaus hele to ganger, og Asmussen måtte andre gangen be dem om å stanse for at han skulle si adjø på sitt egne vis:
– I’ll be back!
La oss håpe det. Svend Asmussen og hans musikere ga publikum en usedvanlig god konsert!