Dato: 13. mars 2005 (Mono), 25. april 2005 (Garage) og 28. juli 2005 (Mono, release)
Sted: Mono og Garage
Hilde Hem er en barndomsvenninne av Kjersti, og sammen med en kompis startet hun et band for 2 år siden.
For 2 år siden var napoo: en duo der utgangspunktet for musikken var få instrumenter, sparsommelig arrangement og sakte tempo på grensen av det uforsvarlige. I tiden som har gått har strukturen i låtene endret seg og bandet har fått flere medlemmer. I løpet av 2004 ble napoo: fulltallig og det musikalske uttrykket har falt på plass. Meget intelligent pop som ikke er bundet av noen regler, herlig skrudde harmonier, smarte taktskifter, trestemt sang, skranglepartier og trombone!
Denne omtalen tar for seg release-konserten på Mono og sammenlikner med de to første konsertene napoo: hadde i Oslo. Alle fem virket selvsikre og de var samspilte. På den første konserten var de nervøse. De spilte bra, men forsiktig. På Garage tok det seg opp, men på release-konserten satt det som det skulle.
Jeg liker musikken deres, og frontfiguren er flink til å snakke med publikum. Favorittsangen er hovedsporet på EP-en deres, Johnston Is Sane, hvor Hilde spiller trombone. Den er melodiøs og litt rar på en gang.
Jeg ser frem til CD-en når den kommer.