David Bowie – A Reality Tour 2003, Oslo Spektrum

Dato: 12. oktober 2003
Sted: Oslo Spektrum

Jeg hørte Bowie for første gang i 1983. Storebror Dag var hardcore-Bowie-fan.

Let’s Dance hadde nettopp kommet ut. Sangene Let’s Dance og China Girl, i tillegg til Ashes To Ashes, er barndomsminner. Nå, 20 år senere, har jeg flere CD-er med Bowie og spiller dem ofte. Da jeg leste i avisen i sommer at Bowie skulle komme til Oslo, ville jeg gå. En kveld jeg var på Mono sammen med Kjersti nevnte jeg det for henne og spurte om hun ville være med. Vi dro på konsert.

Plateanmeldere og andre med sterke meninger mener at Bowie ikke har gitt ut noen gode plater siden Scary Monsters (1980). Jeg synes de to siste er bra. Enkelte musikkjournalister synes også det. Heldigvis liker jeg Heathen og Reality, fordi de fleste sangene på kveldens konsert var fra de platene.

De eneste sangene fra 70-tallet var Ziggy Stardust, Suffragette City, Fame og «Heroes». Fra tidlig 80-tallet kom Ashes To Ashes, China Girl, Modern Love og Let’s Dance. Ellers ble det mye relativt ukjent, cover-låter og noen fra midten av 90-tallet. Ingen sanger var dårlige, men Bowie kunne ha gjort det lettere for seg selv. Han kunne ha valgt et «greatest hits»-set.

På mange måter er jeg glad for at Bowie torde å være utfordrende. Han har fortsatt noe å gi.

Bowie vant i tillegg mye på sin scenesjarm og selvironiske og lette form for humor. Eksempelvis spurte han publikum om hvor mange som hadde Outside-albumet. 30 stykker like foran scenen rakk opp hånden. Bowie svarte med «Oh my God!». Bandet hans var solid. Samspillet mellom bandet og Bowie var suverent.

Det ble en liten husker du-seanse på slutten med «Heroes», og de tre siste Let’s Dance, Suffragette City og Ziggy Stardust. Kjersti og jeg savnet flere hits, men var allikevel enige om at konserten var kjempebra.

 

Bandet:

David Bowie: vokal, gitar.

Gerry Leonard: gitar, vokal.

Earl Slick: gitar.

Gail Ann Dorsey: bass, vokal.

Catherine Russell: keyboard, gitar, perkusjon.

Mike Garson: keyboard.

Sterling Campbell: trommer.

 

Spilleliste:

  1. New Killer Star (Reality, 2003)
  2. Modern Love (Let’s Dance, 1983)
  3. Fame (Young Americans, 1975)
  4. Afraid (Heathen, 2002)
  5. Cactus (Pixies-cover, Heathen, 2002)
  6. China Girl (Let’s Dance, 1983)
  7. Hallo Spaceboy (Outside, 1995)
  8. Sunday (Heathen, 2002)
  9. Under Pressure (samarbeid med Queen, Hot Space, 1981)
  10. Pablo Picasso (The Modern Lovers-cover, Reality, 2003)
  11. White Light/White Heat (Velvet Underground-cover, 1968)
  12. Ashes To Ashes (Scary Monsters, 1980)
  13. Never Get Old (Reality, 2003)
  14. The Motel (Outside, 1995)
  15. 5:15 – The Angels Have Gone (Heathen, 2002)
  16. Loving The Alien (Tonight, 1984)
  17. She’ll Drive The Big Car (Reality, 2003)
  18. I’m Afraid Of Americans (Earthling, 1997)
  19. «Heroes» («Heroes», 1977)
  20. Heathen (The Rays) (Heathen, 2002)
  21. Bring Me The Disco King (ekstra) (Reality, 2003)
  22. Slip Away (ekstra) (Heathen, 2002)
  23. Let’s Dance (ekstra) (Let’s Dance, 1983)
  24. Suffragette City (ekstra) (Ziggy Stardust, 1972)
  25. Ziggy Stardust (ekstra) (Ziggy Stardust, 1972)

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s