Wilco – Wilco Schmilco Tour 2016, Sentrum Scene, Oslo

Dato: 3. november 2016

Sted: Sentrum Scene, Oslo

Wilco er det mest spennende og samspilte bandet du kan høre i dag. Absolutt alt stemte under konserten på Sentrum Scene torsdag kveld.

Det kan lett gå inflasjon superlativer når jeg skal skrive en anmeldelse av Wilcos konsert på Sentrum Scene 3. november. Jeg har virkelig prøvd å presse ut noe kritisk å si om konserten. Var det noe som sviktet? Spilte de noe feil, sang falskt? Noe med lyden? Jeg har faktisk ingenting å sette fingeren på når det gjelder denne konserten. Alt står til toppkarakter! Fremføringen, låtutvalget, samspillet, dynamikken innad i bandet og med publikum. Og publikummet, unorsk og levende.

Jeg pleier å stå stille å nikke litt på konsert. Jeg lytter. Nå lyttet jeg ikke bare, men jeg hoppet, klappet, sang, brølte, skrek. Ble svett. Sliten. Hes. Dette er definitivt den beste Wilco-konserten jeg har vært på – av mine fem konserter siden København for syv år siden.

Om sommerens konsert på Sukkerbiten under Norwegian Wood skrev jeg at Wilco ga en konsert for fansen. Musikalsk var det bra, men konserten var på feil arena. Noen var fans og de fikk langt på vei det de kom for, mens de andre var mer opptatt av hverandre og øl. Stemningen var ikke som på Sentrum Scene nå. Publikum lyttet og kastet seg ut i vill begeistring under og mellom sangene. Til tider var det som om den mannlige delen av publikummet endelig fikk utløp for sine følelser, med noen ekstatiske «jaaaaddaaaaa!» og «yeeaaaahhhhh!». Det var nesten som vi fikk lyst til å gråte litt sammen i en felles gledesrus.

Sjefen selv, Jeff Tweedy svarte med: «Mind your manners!», og la til at vi kunne forstyrre konsentrasjonen til bandet før neste sang. Vi lo og brølte enda mer.

Vi gikk av hengslene fordi musikken var så energisk og organisk som jeg ikke har hørt Wilco før. 2012-konserten på Sentrum Scene var magisk og jeg trodde ikke bandet skulle overgå den, men det gjorde de. Wilco var enda mer samspilte og lekne, og på en mye mer uanstrengt måte enn før.

Samspillet var så tett og presist som om det var det letteste og mest naturlige for bandet. Dette var lyttemusikk i verdensklasse.

Konsertens repertoar gjenspeilte dynamikken i sangene. Først ut var åpningslåten fra det siste albumet «Wilco Schmilco», «Normal American Kids». Lavmælt kun med kassegitar, elgitar og sang. Deretter bygget konserten seg opp med tyngre låter. Det første store høydepunktet var «Art Of Almost», der Wilco blander elektronisk, kraut og country, og en nynnbar melodi med et støyende og kaotisk lydbilde.

Det var særlig i sanger som «Art Of Almost», «I Am Trying To Break Your Heart», «Via Chicago» og «Spiders (Kidsmoke)» at Wilco demonstrerte hvor utrolig samspilte de var. Wilco rocket lekent og lett i «Dawned On Me» og «I’m The Man Who Loves You». I tillegg skal det fremheves hvor trygge alle i bandet stod i de skjøre balladene. Vakkert!

Ingen i Wilco har en dominerende solistrolle. Alle i bandet dro i samme retning for å skape en organisk helhet. Hver musiker fylte ut lydbildet med det som var nødvendig, ingen bidrag var overflødige. Trommis Glenn Kotche spilte melodisk og skiftet taktarter i samme sang, Nels Cline fargela lydbildet med gitarklanger, Patrick Sansone trakterte gitar, banjo, keyboard og piano, og vekslet mellom flere instrumenter i samme sang. Basslinjene til John Stirratt var runde og varme, pianospillet til Mikael Jorgensen nydelig. Jeff Tweedy sang med sin kraftfulle og karakteristiske stemme, og holdt det hele sammen.

Etter «Spiders (Kidsmoke)» nynnet vi alle på refrenget i hele pausen til bandet kom på igjen og spilte en lavmælt «A Shot In The Arm». Musikerne smilte og så tydelig opprømte ut. Høydepunktene ble for mange til at det er noe poeng å trekke frem enkeltsanger. Denne kvelden var det deilig å være på Wilco-konsert. Deilig å være mann.

Besetning:

  • Jeff Tweedy: sang, gitar.
  • John Stirratt: bass, koring.
  • Glenn Kotche: trommer, perkusjon.
  • Mikael Jorgensen: piano, keyboard, koring.
  • Nels Cline: gitar.
  • Patrick Sansone: gitar, banjo, piano, keyboard, perkusjon.

Repertoar:

  • Normal American Kids
  • If I Ever Was A Child
  • Cry All Day
  • I Am Trying To Break Your Heart
  • Art Of Almost
  • Pickled Ginger
  • Someone To Lose
  • Via Chicago
  • Bull Black Nova
  • Reservations
  • Impossible Germany
  • We Aren’t The World (Safety Girl)
  • Jesus Etc.
  • Locator
  • Box Full Of Letters
  • Heavy Metal Drummer
  • I’m The Man Who Loves You
  • Dawned On Me
  • Hummingbird
  • The Late Greats

Ekstra 1:

  • Random Name Generator
  • California Stars
  • Theologicans
  • Spiders (Kidsmoke)

Ekstra 2:

  • A Shot In The Arm

 

Advertisements