Paul Simon & Sting – On Stage Together 2015 – Oslo Spektrum

Dato: 19. mars 2015

Sted: Oslo Spektrum

I Oslo Spektrum stod Sting for publikumsfrieriet, Paul Simon for de musikalske nyansene. De møttes til slutt.

Jeg skal være ærlig på det. Jeg gikk på konserten for å høre Paul Simon, men Sting overrasket meg. Ikke så mye på det musikalske, men i kraft av å være Sting. Simon var Simon. Han ga meg nyansene og den musikalske opplevelsen. Mer enn forventet.

Jeg hørte den nyeste skiva til Sting her om dagen, «The Last Ship» fra 2013. På Spotify. Etter tre låter skrudde jeg av. Det er rundt 20 år siden jeg sluttet å følge med på Sting. Jeg hadde stor glede av albumet «Ten Summoner’s Tales» (1992) og samleplaten «Fields Of Gold». Før det hadde jeg hørt mye på The Police. Det står et par LP-er i samlingen.

Da Paul Simon kom med sitt foreløpige nyeste album, «So Beautiful Or So What» i 2011, gikk det mange runder over anlegget. For så vidt ikke noe nytt stilistisk sett, men musikken gnistret. Platen var en gjennomgang av alle de stilvalgene Simon har tatt i løpet av karrieren – med nye, sterke sanger.

Fellesnevneren for Paul Simon og Sting er det nynnbare og melodiøse. Forskjellen er at Simon går i dybden, både musikalsk og lyrisk. Sting er for snill i uttrykket. Jeg blir ikke utfordret.

Konserten åpnet med «Brand New Day» (Sting) og «The Boy In The Bubble» (Simon). Helt greit. Lyden var et takras og musikken ikke helt finjustert innad i bandet. På «Fields Of Gold» var det Simon som hevet låten til noe mer enn en koselig radiohit. Vi har alle hørt den. Dette er typisk Sting for allmennheten. Melodiøst og flott, men lite mer. Da Simon spilte noen akkorder over resten av arrangementet, fikk jeg det lille ekstra.

Resten av Stings første solosett var akkurat passe givende. Låtene hans blir for like. «Walking On The Moon» fra tiden med The Police låt riktignok friskt nok.

«On Stage Together»-turneen startet 8. februar 2014 i Houston. Sting og Paul Simon ble venner på 1980-tallet da de bodde i samme blokk på Manhatten. I mai 2013 skulle engelskmannen og amerikaneren spille på den årlige Robin Hood Foundation-konserten. De ble enige om å spille sammen og fremførte «Fields Of Gold» og «The Boxer».

54 konserter har Paul Simon og Sting hatt sammen når den siste holdes 18. april i Amsterdam.

Simon sier ikke mye og lager ikke noe show. Han spiller og synger. Det er musikken det handler om.

Etter «50 Ways To Leave Your Lover» og «Dazzling Blue» ga Paul Simon oss en nedstrippet «Graceland». Ikke like rullende og afrikansk som i 2012 da han turnerte albumet ved samme navn, men mer bluegrass-inspirert. Denne tilnærmingen til sangene preget flere av Simons sanger under konserten.

«Paul Simon har variasjonen og raffinementet. Hva har Sting?» tenkte jeg.

Under «Me And Julio Down By The Schoolyard» hadde Simon ti musikere bak seg. Det hørtes mye mindre ut. Paul Simon var mer minimalistisk enn før. Arrangementene var mer nakne med større åpne rom.

På scenen er Simon like detaljorientert som på plate. Musikken inneholder ikke mer enn den må.

«Fragile» er enkel, flott og radiovennlig. Visstnok er det Paul Simons favorittlåt av Sting. Sangen var en duett i Spektrum. Da var Simon og Sting likesinnede. Det var rom for å høre nyansene. Sting imponerte med sitt gitarspill. Sårbarheten kom tydelig frem.

Stings versjon av «America» var vakker. Han innledet tolkningen med å si at «Paul Simon is the soundtrack of my life», og sikkert mange av deres også.

– Dere ble sikkert forelsket til en Paul Simon-låt. Dere mistet sikkert kjærligheten til en Paul Simon-låt, også.

Her sa Sting det. Han vet at Simon har poesien i sangene. Sting selv, derimot, har hitene som får oss til å reise oss og danse.

Musikalsk sett var Sting sterkest med «Message In A Bottle» og «Mercury Falling». Bassgangene var helt rå! Funky som bare det. Sting kan å basse. Dette er herlig new wave. Og min favorittsang «Roxanne» ble midtveis en jazzlåt med en svipptur innom «Ain’t No Sunshine». Det likes. Her var Sting stor. Han lekte med musikken og han eide Spektrum.

Derimot var world music-låten «Desert Rose» et billig triks. Litt arabiske strykere og ooing fra Sting. Sangen overrasket ikke på noen som helst måte. Dette gjør Peter Gabriel betydelig bedre for å si det mildt.

Folk danset, da

Det var Paul Simon som fikk hele Spektrum til å reise seg, ikke Sting. Sting har jobbet beinhardt for å overbevise. Simon var bare seg selv. Under «You Can Call Me Al» kokte det. Alle klappet og sang. Sting smilte, men vrikket ikke lenger på hoftene.

Simon og Sting utfylte hverandre når de er duett, både i sang og på gitar/bass. Særlig på «Bridge Over Troubled Water» og «Every Breath You Take» mot slutten. Hver for seg hørte vi forskjellen på de to.

Sting er show. Paul Simon er kunst.

Låtene:

Paul Simon & Sting:

  1. Brand New Day (Sting)
  2. The Boy In the Bubble (Simon)
  3. Fields Of Gold (Sting)

Sting:

  1. So Lonely (The Police)
  2. When the World Is Running Down, You Make The Best Of What’s Still Around (The Police)
  3. Englishman In New York (Sting)
  4. Driven To Tears (The Police)
  5. Walking On The Moon (The Police) 

Paul Simon & Sting:

  1. Mrs. Robinson (Simon & Garfunkel)

Paul Simon:

  1. 50 Ways To Leave Your Lover (Paul Simon)
  2. Dazzling Blue (Paul Simon)
  3. Graceland (Paul Simon)
  4. Still Crazy After All These Years (Paul Simon)
  5. Me and Julio Down by the Schoolyard (Paul Simon)

Paul Simon & Sting:

  1. Fragile (Sting)

Sting:

  1. America (Simon & Garfunkel)
  2. Message In A Bottle (The Police)
  3. The Hounds Of Winter (Sting)
  4. The End Of The Game (Sting)
  5. Roxanne (The Police) (medley med Ain’t No Sunshine av Bill Withers)
  6. Desert Rose (Sting)

Paul Simon & Sting:

  1. The Boxer (Simon & Garfunkel)

Paul Simon:

  1. That Was Your Mother (Paul Simon)
  2. The Cool, Cool River (Paul Simon)
  3. Hearts And Bones (Paul Simon) (medley med Mystery Train av Little Junior’s Blue Flames og Wheels av Chet Atkins)
  4. Diamonds On The Soles Of Her Shoes (Paul Simon)
  5. You Can Call Me Al (Paul Simon)

Paul Simon & Sting:

  1. Cecilia (Simon & Garfunkel)
  2. Every Breath You Take (The Police)
  3. Bridge Over Troubled Waters (Simon & Garfunkel)
  4. When Will I Be Loved? (Everly Brothers)
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s