The Crimson ProjeKCt – European Tour 2014, Cosmopolite

Dato: 9. mars 2014

Sted: Cosmopolite, Oslo

Adrian Belew og Tony Levin overbeviste sterkt med sitt King Crimson-prosjekt på Cosmopolite.

I mine ører er King Crimson, med Robert Fripp i spissen, det mest betydningsfulle progrock-bandet sammen med Genesis, den gang Peter Gabriel var frontfigur. 11 år etter forrige Norges-besøk var denne konserten det nærmeste jeg kom King Crimson i konsertutgave. Grunnlegger Robert Fripp turnerer ikke lenger. King Crimson spilte i Oslo Konserthus 4. juni 2003. Jeg var dessverre ikke til stede.

Tre Crimson-medlemmer

På Cosmopolite spilte tre nåværende medlemmer av King Crimson, Adrian Belew, Tony Levin og Pat Masteletto som The Crimson ProjeKCt sammen med tre andre musikere låter hovedsakelig fra albumet Discipline (1981) og utover, med to glimt fra det ikoniske bandets tidlige fase. Konserten var solid hele veien igjennom, bortsett fra avdelingen med Adrian Belews eget band. Da ble musikken for mye teknisk god på tross av det organiske uttrykket. I så måte var Tony Levins band langt mer interessant. Særlig stykket Open part 2. Svevende, organisk og med overraskende overganger.

Først King Crimson-historie på ett minutt. King Crimson ble startet i 1968. Bandet har hatt flere utskiftninger av medlemmer, og Robert Fripp er det eneste medlemmet som har vært med fra begynnelsen. King Crimson debuterte med skiva In The Court Of The Crimson King i 1969, en milepæl i progrocken. Personlig vil jeg også trekke frem Red (1974) som en favoritt. Da Adrian Belew og Tony Levin ble med i King Crimson i 1981, var det begynnelsen på den fjerde King Crimson-besetningen. Den såkalte Discipline-trilogien var særlig preget av Adrian Belews fartstid med Frank Zappa og Talking Heads når det gjelder gitarspill, melodiføring og vokal, og Tony Levins særs karakteristiske basspill. På trommer spilte Bill Bruford. Sjefen selv, Robert Fripp, var med på gitar og en rekke andre instrumenter. Musikken var ikke lenger typisk progrock, men en blanding av kunstrock, new wave og progrock. Trommis Pat Masteletto ble med i 1994. Gruppens foreløpig siste album (det verserer rykter om et nytt studioalbum), Thrak ble utgitt året etter.

Dobbel trio

Konserten på Cosmopolite ble fremført av en dobbel trio (bestående av Stick Men og Adrian Belew Power Trio) – tilsvarende King Crimson siden 1994. I 2009 dannet Tony Levin og Pat Masteletto trioen Stick Men sammen med Markus Reuter, som lærte King Crimsons repertoar av Robert Fripp, på touch-gitar. I 2006 dannet Adrian Belew prosjektet The Adrian Belew Power Trio med Julie Slick på bass og Tobias Ralph på trommer.

Hva kunne jeg forvente av konserten? Jeg må innrømme at jeg ikke er like godt skolert i sen King Crimson. Kun Discipline står i min platehylle. Derfor kan jeg ikke komme med en detaljert analyse av alle sangene. Hovedinntrykket er at konserten bevarte King Crimsons umiskjennelige uttrykk, med Tony Levins fantastiske basspill og Adrian Belews eksentriske gitarspill og sterke stemme som de mest sentrale elementene i lydbildet.

Organisk disiplin

Det åpnet med et elektronisk lydlandskap anført av Reuter. De to trommisene fulgte opp med en trommeduell. Resten av bandet kom inn og startet med utdrag fra Thrak. Stemningen var satt i salen, hvor antall kvinner kunne telles på to hender. Mye hestehale og skummende øl.

Blant høydepunktene vil trekke frem Sleepless og låtene fra Discipline. Tony Levin eier låten Sleepless med særdeles groovy bassing. Ingen basser som Tony Levin. Discipline har et brutalt nakent lydbilde samtidig som det er lekent og organisk. Nettopp det klarte The Crimson ProjeKCt å få frem på konserten.

Bandet bestod av dyktige musikere. Så absolutt. Men til tider slo det meg at musikken nærmet seg for mye perfeksjonisme – mer teknikk enn personlighet i spillestilen. Heldigvis mestret bandet å beholde den organiske disiplinen. Reuter er dyktig, men ingen Fripp. Slick er god på bass, men uten en egen stemme. Mastellotto spiller hardt, og mangler følsomheten til Bruford. Heller ikke Ralph kan måle seg med Bruford bak trommene. Fantastisk samspill, men det var tydelig hvilken rolle Levin og Belew hadde for å bevare det originale uttrykket.

Perfeksjonismen til tross, en solid konsert.

Bandet:

  • Adrian Belew: gitar.
  • Tony Levin: bass.
  • Pat Mastellotto: trommer.
  • Markus Reuter: gitar og elektronikk.
  • Julie Slick: bass.
  • Tobias Ralph: trommer.

Spillelisten:

Akt 1: King Crimson

  • Markus Reuter Soundscape
  • B’Boom (Thrak, 1995)
  • Thrak (Thrak, 1995)
  • Dinosaur (Thrak, 1995)
  • Frame By Frame (Discipline, 1981)
  • Sleepless (Three Of A Perfect Pair, 1984)

Akt 2: Adrian Belew Power Trio

  • (Ingen komplett oversikt)

Akt 3: Stick Men

  • (Ingen komplett oversikt)

Akt 4: King Crimson

  • One Time (Thrak, 1995)
  • Red (Red, 1974)
  • Indiscipline (Discipline, 1981)

Ekstra: King Crimson

  • The Court Of The Crimson King (In The Court Of The Crimson King, 1969. Merknad: fremført av Adrian Belew solo)
  • Elephant Talk (Discipline, 1981)
  • Stick Men-improvisasjon (Merknad: Adrian Belew måtte bytte en gitarstreng)
  • Tela Hun Ginjeet (Discipline, 1981)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s