Tangerine Dream – Phaedra Farewell Tour 2014-2015, Admiralpalast Theater, Berlin

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dato: 30. mai 2014

Sted: Admiralpalast Theater, Berlin

 

På 1970-tallet definerte Tangerine Dream den elektroniske musikken. I dag har gruppen falt ned på Secret Gardens nivå.

Dette er noe av det verste jeg har hørt. At folk reiste seg på slutten for å hylle grunnlegger Edgar Froeses Tangerine Dream, forstår jeg ikke. Reisekameraten min sovnet under andre akt. Jeg satt da i helt andre tanker.

Legendariske Tangerine Dream fra Berlin spilte i hjembyen. Konserten i Admiralpalast Theater nådde aldri et klimaks.

Faktisk gledet jeg meg ikke altfor mye til denne konserten heller. Jeg møtte opp mest for å ha krysset av i boka at jeg har sett Edgar Froese i levende live. For han er en legende i elektronisk musikk. Men det er lenge siden Tangerine Dreams plater var gode og toneangivende. Minst 30 år siden.

Gruppen som for 40 år siden ga ut Phaedra, albumet som skulle gi Tangerine Dream en viss kommersiell suksess, er for tiden på sin avskjedsturné. Jeg forventet å høre hele albumet i sin helhet. Det gadd ikke Edgar Froese å gi meg. I stedet fikk jeg mange låter fra nyere plater – jeg hørte ikke forskjell, og et par låter fra det fabelaktige konsertalbumet Poland. Et uttrag fra Phaedra unnet gode, gamle Edgar oss, der han satt med en stor cowboyhatt på hodet og så konsekvent ned på instrumentene. Vi fikk også en smaksprøve fra Logos.

Lysshowet var minimalistisk. Greit nok. Men jeg ble lei av å se den stort-sett-samme grafikken på skjermen bak scenen. Stod showet i stil med musikken?

Det er nok av gamle helter som lever på sitt gode navn. Ingen nevnt, ingen glemt. Da Tangerine Dream sammen med Jean-Michel Jarre satte standarden på 70-tallet for analog, elektronisk lyd, er Froeses prosjekt anno 2014 digital, elektronisk lyd som best hører hjemme i dansebaren på danskebåten.

Lydbildet var det samme hele veien. Like sterilt og pregløst. Jeg hørte ingen nerve. Ingen. Det som var i nærheten av nerve er fiolin-gnukkingen til Hoshiko Yamane. Det ble toppet med saftige saksofonsoloer av Linda Spa. Virkelig vakkert. Å høre Horizon med saksonfonekko ødelegger stemningen.

Det eneste som imponerte, var gitarspillet til Edgar Froese. Han er ikke særlig anerkjent som gitarist, men han er verdt en lytt. Ikke bluesbasert, nei. Froese er opptatt av klangbilder. Da våknet jeg. Til og med reisekameraten til venstre konsentrerte seg da.

Kjære Edgar Froese, din tid er over. Natta.

 

Bandet:

  • Edgar Froese: Synthesizer, keyboard, gitar.
  • Thorsten Quaeshning: Synthesizer, keyboard, gitar.
  • Linda Spa: Saksofon, fløyte, keyboard, perkusjon.
  • Iris Camaa: V-trommer, perkusjon.
  • Hoshiko Yamane: Akustisk og elektrisk fiolin, elektrisk cello, vokal.

Låtene:

Akt 1:

  1. Introduksjon
  2. Burning The Bad Seal
  3. The Midnight Trail
  4. Sorcerer Theme
  5. Twilight In Abidjan
  6. Hermaphrodite
  7. Sleeping Watches Snoring In Silence
  8. Song Of The Wale, Part One: From Dusk
  9. Horizon (Warsaw Gate Mix)
  10. Sphinx Lightning

Akt 2:

  1. Josephine the Mouse Singer
  2. Logos (utdrag)
  3. Alchemy Of The Heart
  4. Grind
  5. Warsaw In The Sun
  6. Oriental Haze
  7. Three Bikes In The Sky
  8. Das Mädchen Auf Der Treppe
  9. Marmontel Riding On A Clef
  10. Trauma

Ekstra:

  1. Phaedra 2005
  2. Darkness Veiling The Night
  3. Love On A Real Train
  4. The Silver Boots Of Bartlett Green

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s