SOLISTER: Tedeschi Trucks Band består av dyktige solister som ikke samlet sett utgjør en helhet, mener Martins musikkblogg. FOTO: Tedeschitrucksband.comJeg har vært på konsert med bandet Tedeschi Trucks Band. Det gjør jeg aldri igjen.
Gitarist Derek Trucks har spilt sammen med blant andre Eric Clapton. Trucks har også spilt i The Allmann Brothers Band fra 1999 til 2014. Sistnevnte band var på slutten av 60- og utover 70-tallet et av rockens store jamband.
Sammen med kona Susan Tedeschi driver Derek Trucks bandet som tydelig er inspirert av The Allmann Brothers Band og likesinnede som for eksempel Grateful Dead. Med andre ord er referansene i orden her, men betyr det at en konsert med Tedeschi Trucks Band er en god musikkopplevelse?’
VM for solister
Historiske band som nevnt over ble nettopp det fordi de utgjorde en helhet større enn dem selv. De siste månedene har undertegnede brukt på å utforske Grateful Dead. Etter noen sterke studioalbum rundt 1970 utviklet bandet seg mer og mer til å bli et liveband enn et studioband. Rettere sagt var vel aldri Grateful Dead et studioband, men mitt poeng er at gruppen ble en konsertattraksjon der samspillet og helhetstanken var selve drivkraften. På samme vis vil jeg karakterisere The Allmann Brothers Band, og særlig konsertalbumet «At Fillmore East».
Denne onsdagskvelden før påske på Sentrum Scene stod 11 dyktige musikere. Hver for seg. Og det var problemet. Hver enkelt musiker var god på sitt instrument, men hvor var helheten? Utfylte de hverandre?
I mine ører bar denne konserten sterkt preg av enkeltstående solister som tilfeldigvis stod på samme scene, men som ikke spilte den samme konserten. Tidlig i konserten slapp saksofonisten Kebbi Williams til med en tydelig John Coltrane-inspirert solo som virket totalt malplassert i arrangementet. Og sjefen selv, Derek Trucks dro på med hardtspillende gitarsoloer på hver låt, mens kona Susan Tedeschi sang anstrengt høyt, nesten vræling.
Nei. Dette var alt annet enn en god konsertopplevelse.