Gitaristen i Wilco, Nels Cline har spilt jazz siden 1980-tallet. Nels Cline er best i Wilco.
I anledning albumet «Currents, Constellations» holdt The Nels Cline 4 konsert på Nasjonal Jazzscene (Victoria) sist lørdag. Dyktige musikere og flott samspill, men ikke nok til å holde min entusiasme oppe i nærmere to timer. Clines rolle i Wilco er helt avgjørende fordi hans frenetiske lydkollager på elgitar er et klart motstykke til Jeff Tweedys melodiske og melankolske teft som låtskriver.
The Nels Cline 4 er en fortsettelse av samarbeidet med en annen amerikansk jazzgitarist, Julian Lage. Duoen har jobbet sammen siden 2014, da de ga ut skiva «Room». I tillegg til de to gitarister, spilte Tom Rainy på trommer og Scott Colley på bass.
Konserten var delt inn i to avdelinger, og med hovedvekten på det nye albumet. Et fullsatt Victoria virket et hakk mer entusiastiske i første halvdel enn i andre, og i mine ører ble musikken litt for lik seg selv utover i konserten. Alltid flott fremført, med rom for detaljer i duettspillet mellom de to gitaristene, men for få overraskelser underveis. Høydepunktet for undertegnede var hyllesten til en den store gitaristen John Abercrombie, «For Each, A Flower», som har vært en inspirasjonskilde for de aller fleste, deriblant Terje Rypdal.
Aldri dårlig denne lørdagskvelden, men vel ensformig.