Halvdan Sivertsens 70-årsdag ble feiret med en stor gallakonsert i Oslo Spektrum. En rekke gjesteartister, band og KORK, arkivopptak på storskjerm og jubilanten selv sørget for en god konsertkveld.
Med NRK i salen kunne denne konsertopplevelsen ha blitt vel mye «tv-produksjon» med venting og uten den dynamikken som gjør en konsert god. Men heldigvis var regien god. Programleder var Silje Nordnes, kjent fra «P3 Morgen» som intervjuet Halvdan mellom mange av sangene, enten han sang selv eller gjesteartistene. De aller fleste gjesteinnslagene var gode, enkelte til og med sterke. Halvdans band var dyktig og Kringkastingsorkesteret (KORK) gjorde sangene mer mektige, uten at det ble overdådig.
Halvdan satt selv i intervjustolen og høstet applaus og lovord. Han fortalte om hvordan karrieren startet stille på 1970-tallet, før gjennombruddet med sangen «Kjærlighetsvisa» (1979) og senere «Ti tusen tommeltotta», Gitarkameratene, Spellemannspriser, «Labbetuss» og store turneer.
6.000 fans i Oslo Spektrum fikk høre mange av de mest kjente sangene, men også låter som er vel så viktige i sitt budskap. Som Jan Eggum sa før han sang «Messias mot Messias»: «Dessverre blir Halvdans sanger stadig mer aktuelle».
Halvdans posisjon
På gjestelisten stod blant andre Odd Nordstoga, Kari Bremnes og Vinni, samt gamle kjenninger som nevnte Eggum og Øystein Sunde. Hverken Labbetuss eller Lillebjørn dukket opp denne kvelden, annet enn i gamle tv-opptak på storskjerm.
Etter Halvdans introduksjon med «Levende lyd», åpnet Odd Nordstoga konserten overbevisende med en nydelig versjon av «Hvis du vil ha mæ». Morten Abel overtok umiddelbart med en fin, men ikke like overbevisende «Førr ei dame». Abel hadde ikke nok eierskap til sangen til at fremføringen traff helt.
Kari Bremnes sang en sterk versjon av «Nordafør vårvise», mens Bertine Zetlitz lovte mye ved å velge den norske versjonen av «Twisted Little Star», med tekst av Halvdan (etter at de begge to deltok i «Hver gang vi møtes» på TV2). Uten alle de elektroniske effektene, virket sangen mer anonym. Mot slutten kom Vinni med sin «Hver gang vi møtes»-versjon av «Sommerfuggel i vinterland». Mest viktig fordi budskapet står seg mer enn 30 år etter selv om Vinnis versjon ikke kan måle seg med originalen.
Nakent og brutalt
Det ble mer og mer tydelig gjennom konserten hvilken rolle Halvdan har både for andre artister og for oss publikum. Halvdan har skrevet viktig musikk med et viktig budskap om kjærlighet, nestekjærlighet, storpolitikk og enkeltmenneske, og om dem som faller utenfor, om det er nye innvandrere som kommer til et nytt, fremmed land, eller om det er om en liten gutt som har det vanskelig hjemme, som i «Tom snart ti».
Da Eva Weel Skram satte seg bak flygelet og sang en naken og sterkt innlevd versjon av «Tom snart ti», stivnet jeg litt til. Den sangen har for meg gått litt under radaren selv om jeg har fulgt Halvdan siden «Labbetuss» på midten av 80-tallet, og med Gitarkameratene på begynnelsen av 90-tallet. Det var sterkt å høre Skram synge: «Før, han pappa va gla i mæ før / Det må vær no feil som æ gjør / Det må fins en løsning et sted / Æ drømte så fint om det».
Humor og alvor
Som jeg hørte en si like før konserten: «Halvdan er en stor kunstner og en jævla dyktig entertainer!». Det kan jeg skrive under på. Halvdan kan skrive om det vondeste, dypeste alvor som treffer en rett inn i hjerterota, han kan skrive fengende poplåter, og det han selv karakteriserer som «tull og tøys». Han er skarp i sin livsvisdom og samfunnskritikk, og han er vanvittig morsom når han snakker i intervjuer eller mellom sangene på konsert. Så lite selvhøytidelig og samtidig så utrolig viktig.
Vi fikk en ny orkestral versjon av «Ti tusen tommeltotta» (ala «Helt Halvdan»), med innslag av Deep Purple og «satanistrock», klassiske evergreens og revy. Vi fikk den vakre «Samtidig» fra den undervurderte platen «Tvil, håp og kjærlighet», med Halvdan alene med stemmen og gitaren, en sang om å bli gamle sammen. Det er dette samlivet handler om: «Æ vil ha ei moden kvinne / Mjukt i mot en moden mann / Bestemor og elskerinne / Alt ei moden kvinne kan / Ei som kjenne mine veia / Ho har seilt den samme leia / Hennes tid e også mi / Der e vi».
Som den elegante mann han er sang Halvdan naturligvis sangene som han har skrevet til kona si Marit, mens gjesteartistene kunne få boltre seg med resten.
Vi ble et hakk varmere og klokere denne kvelden.
Øystein Sunde & Halvdan Sivertsen – Ja takk, begge deler!, 1998, Dizzie Showteater, Oslo
Halvdan Sivertsen & Trondheim symfoniorkester – 30-årsjubileumsturné 2001, Oslo Konserthus
Halvdan Sivertsen – Tvil, håp og kjærlighet 2002, Scene West, Oslo