«Hot Rats» er en av de store milepælene, og vanskelig å fremføre «live». Frank Zappas sønn, Dweezil Zappa markerte 50-årsjubileet for albumet med en førsteklasses konsert.
Siden 2006 har Dweezil Zappa turnert rundt med musikken til faren sin, Frank Zappa, som døde i 1993. For hver turné Dweezil legger ut på, er det endringer i repertoaret, for Franks katalog er enorm. For 50 år siden, nærmere bestemt 10. oktober 1969, ga Frank Zappa ut det som skulle vise seg å bli stående som en av de viktigste plater, ikke bare for Zappa, men generelt i musikkhistorien. Zappa var tilsynelatende i takt med samtiden når det gjaldt fusion, altså blande sjangere, men Zappa skilte seg ut i forhold til de mange andre som gikk i en liknende retning.
Frank Zappa blandet på «Hot Rats» rock med jazz, samtidsmusikk og avantgarde på en måte som man ikke hadde hørt før den gang og i liten grad siden. På Sentrum Scene denne mandagskvelden innrømmet sønnen Dweezil at albumet var svært krevende å spille «live» på scenen, men at han og bandet ville gjøre sitt beste.
Innstudert fremføring
Zappa er musikk for kjennere på linje med Miles Davis og Grateful Dead. Musikk du må bruke tid på for å få et reelt utbytte av å lytte på. For Zappa er lyttemusikk. Riktignok er det mye humor og musikalske krumspring som kan virke forlokkende og spennende å høre på, men kommer du litt under overflaten er Zappas univers rik på ideer, blanding av uttrykk og stilarter som bare fører deg videre inn i musikken.
Således kan «Hot Rats» oppfattes som mindre opplagt «humoristisk» eller «morsom» i sin umiddelbarhet. Musikken er tyngre enn de mer sangbaserte låtene utover 1970- og 80-tallet, med tidvis absurde tekster. «Hot Rats» er nærmere Stockhausen enn Bee Gees, for å si det sånn.
Dweezil og bandet åpnet konserten med «Don’t Eat The Yellow Snow» før det gikk rett over i første stykke på «Hot Rats», «Peaches En Regalia». Albumet ble spilt låt for låt, noe for note, fra start til slutt, kun med litt mellomsnakk fra Dweezil mellom låtene. To av låtene var aldri fremført «live» av Frank selv, ifølge Dweezil, og publikum lyttet hakket mer andektig.
Der Dweezil og bandet virket litt stive og veldig konsentrerte i første akt («Hot Rats»), slo de seg mer løs i andre akt, hvor de spilte sammen med Det Norske Blåseensemble. Repertoaret i andre del av konserten var funky, storband-versjoner av klassikere som «Montana» og «I’m The Slime» og 80-talls-poplåter som «Teen-Age Wind» og «Dumb All Over», samt overraskelser som en demoversjon av «Twinkle Tits».
Balansens kunst
Jeg har hørt på Frank Zappa siden begynnelsen av 1990-tallet og vært på de fleste konsertene med Dweezil Zappa i Oslo. Hver gang er konsertene til Dweezil enestående. Imponerende på alle mulige måter. Dweezil tar farsarven seriøst og går grundig til verks når han skal velge hvilken musikk han skal spille, og når repertoaret skal øves inn.
Utfordringen er ikke bare å lære den komplekse musikken, men også å finne balansen mellom musikkens originale identitet og ende opp som et coverband. Dweezil har et dedikert publikum å tilfredsstille som vil høre låtene slik Frank spilte dem, og samtidig skal Dweezil gi musikken sin tolkning og personlighet uten å avvike for mye fra originalen.
Etter min oppfatning mestrer Dweezil den balansen, også denne kvelden da mitt favorittalbum med Frank Zappa stod på programmet.
Bandet:
- Dweezil Zappa: gitar, sang.
- Sheila Gonzales: saksofon, fløyte, keyboard, gitar, sang.
- Adam Minkoff: gitar, perkusjon, keyboard, fløyte, sang.
- Chris Norton: keyboard, perkusjon, sang.
- Kurt Morgan: bass, sang.
- Ryan Brown: trommer, perkusjon, sang.
Repertoar:
Første akt:
- Don’t Eat The Yellow Snow
Hot Rats:
- Peaches En Regalia
- Willie The Pimp
- Son Of Mr. Green Genes
- Little Umbrellas
- The Gumbo Variations
- It Must Be A Camel
Andre akt:
- Montana
- Teen-Age Wind
- Penis Dimension
- Brown Moses
- Dumb All Over
- Heavenly Bank Account
- I’m A Beautiful Guy
- Beauty Knows No Pain
- Charlie’s Enormous Mouth
- Any Downers?
- My Sharona
- Twinkle Tits
- Carolina Hard-Core Ecstasy
Ekstra:
- I’m The Slime
- Tears Began To Fall
KONSERTANMELDELSE: Stilfullt og bunnsolid av Dweezil Zappa på Sentrum Scene