Donkeyboy lager kvalitetspop. Konserten var også av godt merke.
Anmeldelse for Budstikka
Terningkast: 5
Det stemmer fra største stund. Og slik fortsetter det. Etter snart ti år kan Drammensbandet Donkeyboy fortsatt lage pop som umiddelbart fenger og som i tillegg har mer å by på under overflaten.
Cato Sundberg (vokal og gitar) og Kent Sundberg (vokal og synthesizer) og resten av bandet har Hvalstrandspublikummet med seg hele veien.
Gode sangprestasjoner
Linnea Dale sang på gjennombruddslåten Ambitions i 2009. I en periode har kanadiske Kiesza Szosi sunget med bandet. Malin Pettersen står på scenen denne lørdagskvelden. Hun synger godt og får stemmen til å passe flott inn med syngingen til Cato og Kent Sundberg som veksler på å ha hovedvokalen.
De fleste sangene er fra andrealbumet Silver Moon. Gjennomgående er det tett samspill, fengende melodier og en jevn balanse mellom funky gitar og elektroniske lyder som luftig synth og rullende sequencer.
Første høydepunkt er Drive med lekent synthspill fra Kent Sundberg.
Barnekor
Publikum får gode versjoner av Sometimes, Out Of Control og Caught In A Life. Synth-strykerne som bygger opp Silver Moon, krydrer det ellers «døde» lydbildet.
På Ambitions kommer et barnekor på scenen. I refrenget løfter koret de optimistiske undertonene opp et hakk, men ikke mer enn at det føles riktig. Etter Crazy Something Normal og City Boy er det slutt.
Konserten bekrefter hvor elegant, leken og organisk popmusikken til Donkeyboy er. Det skjønner publikum.