Bernhoft sitter alene på en stol og er et orkester alene. Han imponerer med sine musikalske ferdigheter.
Anmeldelse for Budstikka
Terningkast: 5
Han er alene på scenen med to gitarer, en g-sharp-gitar og et keyboard. Bernhoft liveprogrammerer og spiller ekte live om hverandre med stor sikkerhet.
Det kunne fort ha blitt kleint, men dette fungerer.
Ikke massiv klapping
Bernhoft er en merkelig skrue. Han treffer ikke alltid med hva han sier mellom sangene. Visstnok skulle han ha nakenbadet på Hvalstrand i 1996 etter en konsert han spilte på. Den gang han hadde «dreads». Hvalstrandspublikummet reagerer ikke så voldsomt på den kommentaren. De spiser popcorn istedenfor.
Bernhoft treffer derimot bedre med sine musikalske kvaliteter. Ikke akkurat allsang og massiv klapping, men imponerende nok.
Hentet inn igjen
De fleste sangene bygges gradvis opp gjennom at Bernhoft lager rytmelyder ved å slå på baksiden av gitaren, lage forskjellige lyder med munnen, spille gitar og keyboard. Musikken bygges opp lag-på-lag ved bruk av liveprogrammering.
Noen ganger kan musikken bli litt for ensformig. Litt for glatt og litt for mye Prince. Men så fanger Bernhoft oppmerksomheten igjen. Konserten åpner med Wind You Up. Første høydepunkt er C’mon Talk. Neste er Come Around With Me.
Bernhoft skrur av elektronikken og reiser seg for en kort runde med allsang. Da er Hvalstrand virkelig med. Mot slutten stripper Bernhoft helt ned og spiller balladen Stay With Me alene ved keyboardet, uten noen form for lydpålegg.
Musikalsk sett var denne konserten god.