Helt siden jeg var 12 år har jeg funnet en indre ro ved å lytte konsentrert til musikk i stillhet. Musikk er en like høyverdig kunstform som malerier, litteratur og film.
En av de største lytteopplevelsene jeg har hatt var da jeg sent en kveld skrudde av alt lys, satt i en behagelig dansk-designet stol og lyttet andektig til «Waiting for Cousteau» av Jean-Michel Jarre. Det er 20 år siden. Vi hadde hverken mobiltelefon, internett eller sosiale medier. Stykket er instrumentalt, ambient elektronisk musikk på 47 minutter. Tilsynelatende noe av det mest banale og monotone som er laget.
Hvis du da ikke velger å ta musikken seriøst og bruke 47 minutter av livet ditt på å lytte.
Mitt indre jeg
Hvorfor kan vi sitte og lese en bok i fred? Hvorfor skravler vi ikke når vi ser en film sammen? En bok forteller gjerne en historie om mennesker og deres tanker. Vi blir kjent med dem. En film følger ofte samme mønster. Det er konkret. Musikk er i forhold til litteratur og film mer abstrakt. Det er ingen historie på samme måte.
Hvorfor blir ikke aktiv, konsentrert lytting tatt seriøst?
Det er bare unntaksvis jeg bruker musikk som bakgrunnsstøy. Kommer du på middag hos meg, er det ikke sikkert du får høre min siste oppdagelse. Når jeg lytter til musikk, skaper jeg mine egne bilder og historier. Jeg regisserer min egen film. Jeg stenger resten av verden ute og møter mitt indre jeg. Kjenner på drømmene mine. Tankene. Glede, lengsel, ensomhet, frustrasjon, humor. Blir jeg forstyrret av verden utenfor, blir musikken underholdning. Får jeg være i fred, tar musikken meg med på en reise.
Tilsvarende opplevelser får jeg av å betrakte et maleri eller lese en bok.
Å lytte konsentrert til musikk er et bevisst valg. Hvis jeg hører på musikk får jeg ikke med meg nyansene i lydbildet. Når jeg lytter, følger jeg musikkens dynamikk. Blir overrasket av overgangene, truffet av klangen i gitaren eller trompeten.
Alle kan like en fengende melodi. Ikke alle får med seg og forstår melodiens stemning.
Ro og stillhet
Uansett hvor jeg er, hører jeg musikk. Sitter jeg på t-banen, er det en annen person like ved som har lydvolumet på mp3-spilleren akkurat litt for høyt. Går jeg inn på et kjøpesenter, blir jeg bombardert med pregløs, strømlinjeformet listepop.
Det siste er ikke noe nytt. Musikkbransjen skjønte for flere tiår siden at muzak var en gullgruve. Stod du i en heis på 1960-tallet, hørte du garantert «The Girl From Ipanema» i panfløyte-versjon. Det gjør vi fortsatt.
Brian Eno gjorde muzak til kunst med sin plate «Music at Airports» i 1978. Fem år senere kom Jean-Michel Jarre med sin protest mot musikkindustrien, som etter hans mening hadde degradert musikk fra kunst til forbruksvare, og lanserte LP-en «Music for Supermarkets» i ett eksemplar, og solgte for 100.000 kroner på auksjon (250.000 kroner i dag).
Jarres kritikk er ikke mindre aktuell i dag, 32 år senere. Musikk er et møbel, et bruk-og-kast-produkt. Musikk er bare noe vi setter på i bakgrunnen mens vi skravler. Musikk er ikke noe vi lytter til.
Lytting i krise
Nå er det ikke slik at jeg sitter dag ut og dag inn med platene mine. Å lytte til musikk handler ikke om antall timer, men hvordan jeg bruker den tiden.
Lytting er for alvor under press, ifølge Alexander Refsum Jensenius, leder ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).
– Vi ser at den fokuserte lyttingen, altså evnen til å sette seg ned og glede seg over musikk, den har forsvunnet litt fordi det er så mye lyd rundt oss hele tiden, sa Jensenius til Forskning.no i 2014.
Det er nok av forskning som viser at musikk har en generell positiv innvirkning på egen helse. Forskning forteller også at musikk kan motvirke stress og hjelpe mot angst. Ifølge Forskning.no har kanadiske forskere funnet ut at hjernens nevroner fyres av i samme tempo som tempoet i musikken. Enkle musikalske verdier som rytme, kan derfor påvirke sentrale funksjoner som hjerterytme og åndedrett, og til og med mer avanserte funksjoner som å styre oppmerksomhet.
Jeg kobler helt av når jeg er inne i musikken.
Utfordre meg selv
Da jeg lyttet til «Waiting for Cousteau» den ene kvelden i 1995, så jeg for meg sollyset som skinte ned i vannet. Jeg fløt bare nedover og nedover. Etter hvert var jeg ute og fløy. Jeg svevde. Jeg så mange farger, kjente vindsus over ørene. Strakk ut armene. Der jeg satt i stolen, var pusten rolig. Jeg følte meg salig.
Når jeg henter frem en LP eller CD fra platesamlingen, veksler jeg mellom å spille en kjenning om igjen eller presse meg selv til å utforske noe nytt. Etter min mening er det to måter å lytte på: emosjonelt og intellektuelt.
For 20 år siden var mine 47 minutter med «Waiting for Cousteau» intellektuell lytting. Musikk er jo som regel vers-refreng i fire minutter. Jarre utfordret meg ved å lage stillestående pling-plong på mer enn tre kvarter. I dag har jeg en emosjonell tilnærming til det ambientstykket. I mellomtiden har jeg lært meg å like flere former for jazz, klassisk, krautrock, og mange artister og band innen pop og rock.
Med en intellektuell tilnærming forsøker jeg å forstå musikkens uttrykk. Musikken skal utfordre smaken min og forståelsen jeg har av musikk. At jeg som 17-åring begynte å lytte til Frank Zappa har således vært helt avgjørende. Konvensjonell rock som Bruce Springsteen og Foo Fighters utfordrer meg ikke. Musikken er for forutsigbar.
Det siste året har jeg brukt på symfoniene til Bruckner.
Når jeg har behov for å slappe av og finne roen, velger jeg musikk jeg kjenner godt fra før. Jeg søker en bestemt stemning. Er jeg mer sulten på å riste litt i følelsene, kan jeg plukke frem en skive som ikke alltid er i harmoni med min sinnsstemning.
Skru av verden
For tre år siden fikk jeg smarttelefon. Dessverre. For jeg er blitt avhengig av å sjekke Facebook og andre sosiale medier. Jeg må bevisst ta et valg om å legge telefonen i et annet rom eller skru den av når jeg skal kaste meg ut i musikkens drømmeverden.
Musikk er for meg en helt vesentlig del av livet, min personlighet. Når jeg kommer hjem for å nyte musikk, må jeg spille musikken slik den er ment fra låtskriveren eller komponistens side. Når musikk treffer meg, vil jeg vite hvorfor.
Jeg hører ikke på musikk, jeg lytter.