Dato: 17. mars 2006
Sted: John Dee
Fredag 17. mars var det klart for en helaften med rock på trøndersk på John Dee i Oslo, først i form av skaen til Hopalong Knut, deretter ved punkrock-bandet Johndoe.
Musiq var representert med to skribenter denne kvelden og har derfor gjort en delt omtale av split-gig-en. Hopalong-omtalen er gjort av redaktør i Musiq, Geir-Atle Ellingsen, mens jeg skrev om Johndoe.
Hopalong Knut sparte mye av kruttet til slutten, og publikumsfavoritten Bautastein ble (som visstnok normalt er) gjort som ekstranummer. Sent i settet kom andre fantastiske ska-perler som tropisk-eksotiske Sol & jubel, Gjør det sjøl og Feilkalibrert tidsmaskin. Det må også nevnes at to av de «nye» låtene (les: ikke med på albumet) skaper forventinger til neste Hopalong-skive, for en av dem var uten tvil noe av det beste trønderne har laget noensinne!
Flere trøndere hadde møtt opp for å overvære det artige bandet fra hjemtraktene sine, noe som nok bidro sterkt til den gode stemningen. Foran scenen gikk folk bortimot amok og hoppet som om de sto på glødende kull! Kristin Jensen og hennes energiske vesen småflørtet, rocket og sang med ellevill innflytelse og i front for den meget aktive tre mann sterke blåserekka og resten av besetningen styrte hun ska-skuta trygt i havn med stor overbevisning.
Det er alltid en gøy opplevelse å være på Hopalong Knut-konsert, har jeg nå skjønt. Noe tydeligvis jeg ikke er alene om da konsertlokalet nesten var fylt til randen denne fredagskvelden, og det på tross av at selveste Franz Ferdinand gjorde konsert omtrent vegg i vegg. Denne gjengen har gjort ska til en folkekjær og solidarisk musikkform. På scenen leveres den i en innpakning så solid, dynamisk og fengende at man er dømt til å svette litervis selv om en ikke går inn for det engang!
Etter at Hopalong Knut gikk av scenen, ble det en halvtimes pause før punkbandet Johndoe fra Trondheim entret scenen.
Johndoe spilte fra begge skivene, Ja Takk Til Trøbbel og Pyromantikk, samt en helt ny sang som bare var blitt fremført én gang i Trondheim tidligere. Johndoe hadde et godt grep om publikum. Det skal allikevel nevnes at en del gjester hadde dratt hjem etter Hopalong-settet, kanskje fordi de var for svette etter all hoppingen? Jeg skal ikke spekulere i akkurat det, men det var forholdsvis god plass foran scenen under Johndoes sett.
Musikalsk var det stilsikkert og samspilt. Trommisen fikk anledning til å ta en solo mot slutten, til publikums store begeistring. Bassisten spilte dynamiske basslinjer, sologitaristen fengende riff. Det var noe vanskelig å høre tekstene, men det hadde nok mest med lydmiksen å gjøre.
Høydepunktet ble finalen sammen med blåserekka fra Hopalong. De gjorde en funky versjon av Jokke-låten Sitter på en bombe. Hopalong-vokalist Kristin Jensen kom inn på scenen med videokamera og et bredt smil. Stemningen var upåklagelig!
For undertegnedes del ble Hopalong-konserten den beste og mest interessante, da musikken deres er mer variert enn Johndoes, samt at stemningen i lokalet ble mer ekstatisk.
Skrevet sammen med Geir Atle Ellingsen, daværende redaktør for nettstedet Musiq.no.