Så kult! Selveste Jean-Michel Jarre til Over Oslo-festivalen på Grefsenkollen? Ja, det er (nesten) sant, og nyheten kom vel bardust på.
Da jeg oppdaget Jean-Michel Jarre på 1980-tallet var han et TV-fenomen som lyste opp skyskrapere og gamle industribygninger på konserter, og som spilte på laserstråler i beste sendetid.
Laser spiller Jarre på fortsatt, men konsertene er mindre. Neste sommer blir det festivalkonserter. En av dem er fredag 13. juni 2025 på Grefsenkollen, dagen før festivalen Over Oslo formelt sett åpner, men på samme scene og med samme arrangør.
For snart 30 år siden, da jeg på Frankrikes nasjonaldag i 1995 stod sammen med 1,2 millioner andre franskmenn og andre tilreisende fans i Champ de Mars-parken ved Eiffeltårnet, trodde jeg aldri at den franske pioneren innen elektronisk musikk skulle spille på en norsk festival.
Jarre til Holmenkollen
Jeg husker godt store oppslag i norske aviser og reportasjer på TV om at Jarre ville sette opp en stor konsert ved hopparenaen i Holmenkollen. Første gang jeg leste det var i Aftenposten i forbindelse med promoteringen av albumet «Revolutions» i 1989 da han var i Oslo. I anledning Europa-turneen fire år senere skrev Dagbladet at Jarre ville «ha et lasershow i Holmenkollen».
Den gang, på 1980- og 90-tallet var Jarre et fenomen mer enn en musikkartist. Riktignok var han produktiv og ga ut plater regelmessig, og flere av dem er absolutt verdt å høre på i dag, som for eksempel «Waiting For Cousteau» (1990), men pressen og folk flest forbandt den franske artisten mest med store utendørskonserter for millionpublikum foran historiske bygninger.
At Jarre ville spille i Holmenkollen tror jeg var noe han faktisk ville, men det ble aldri noe av, blant annet fordi Oslo kommune ikke tillot det. Jarre arrangerte konsertene sine selv, og ikke med en arrangør som nå er tilfelle med Over Oslo-konserten neste år, og han hadde sine premisser for en konsert som fyrverkeri og et stort budsjett som innebar eksterne sponsorer. Slike konserter gikk an å få til å byer som Paris, London og Houston, men ikke i Oslo.
Holmenkollen forble en drøm. Det nærmeste Jean-Michel Jarre kommer er neste sommers konsert på Grefsenkollen, og på tross av den lyse, norske sommerkvelden, gleder jeg meg til at Jarre lyssetter Oslos flotte utsikt til musikken som i stor grad har definert mitt liv.
Pionér og barndomshelt
Jeg har ikke helt innsett det før i godt voksen alder hvor viktig Jarre har vært for meg. Da jeg hørte ham for aller første gang på en «mixtape» broren min lagde i 1987, med låten «Rendez-vous 4» fra konserten i Lyon året før, likte jeg det ikke i det hele tatt. Jeg likte mye mer Dire Straits, U2 og Bob Marley (fra den samme storebroren). Året etter, da sa det «pang», og jeg var blodfan av Jarre.
Melodiene og det uvanlige lydbildet, elektronisk musikk var fortsatt ganske ukjent for det brede lag av folket, fanget meg.
Etter hvert som årene gikk fant jeg en form for samhørighet med min helt. For Jarre var i stor grad anerkjent de første årene etter gjennombruddet med platen «Oxygene» i 1976. De første årene ble musikken sett på som viktig, men fra cirka slutten av 80-tallet og utover 90-tallet ble han mer og mer latterliggjort. Norske musikkjournalister likte han nok aldri og i hvert fall ikke fra den tid jeg begynte å høre på musikken.
Jarre ble en «outsider», og siden jeg var en usikker gutt som fomlet meg gjennom tenårene og ung voksen-alder, ble musikken hans et frikvarter, et hvilested. Da slappet jeg av.
I dag nyter jeg musikken og hører i større grad hvilken historisk viktig posisjon Jarre har i elektronisk musikk, sett i forhold til hans samtidige band og artister som Tangerine Dream, Klaus Schulze og Vangelis, men også senere elektronisk musikk som Depeche Mode, Pet Shop Boys, The Orb og Carbon Based Life Forms.
Det ryktes også om et nytt album neste år, «Electronica 3». De to første kom i 2015 og -16, og er samarbeid Jarre har med andre sentrale elektroniske artister, nye som gamle.
Laserharpen i Grefsenkollen
Instrumentet laserharpe er en spektakulær variant av en synthesizer der «tangentene» er laserstråler. Selve harpen er koblet til en synthesizer som lager lyden, og er programmert til «å lese» notene som spilles. Det vil si at laserstrålene er som tangenter, fra lavest til høyest, men med den samme manglende følelsen av anslag. Til forskjell fra et piano.
Jeg har sett Jarre utallige ganger spille på laserharpe, og den er ekte. Det fikk jeg en gang for alle bekreftet i Oslo Spektrum i 1997 da frakken hans sveipet borti strålene på vei til synthen for å spille refrenget.
Laserharpe ble utviklet i Frankrike på slutten av 1970-tallet, og Jarre tok instrumentet i bruk i 1981 da han var den første popartisten til å spille i Kina etter Mao. Mest kjent ble Jarre for å spille på laserstråler etter konserten i Houston i 1986 som ble vist på TV, i Norge og i mange andre land.
Når solen har lagt seg i vest, fyrer nok Jarre opp sitt mest ikoniske instrument. Vi ses på Grefsenkollen!