Dato: 11. juli 2007
Sted: Sentrum Scene, Oslo
Den tredje konserten under mitt «siste sjanse for å oppleve denne legenden på konsert»-program (også kalt «Rock på gamlehjem») var med rockens grunnlegger, Chuck Berry. Jeg var skeptisk, men ble positivt overrasket.
Når jeg blir spurt om hvem jeg mener er viktigst av Elvis Presley og Chuck Berry er svaret enkelt. For snart ti år siden dro bandet til Elvis på turné med kongen selv på storskjerm, et gigantisk karaokeshow, som blant annet ble arrangert i Oslo Spektrum. Dit dro ikke jeg og det er jeg glad for, men når rockens oldefar gjester byen måtte jeg møte opp.
I sitt 81.år er ikke «duckwalken» like rask og smidig, ei heller er samspillet med bandet helt presist under hele konserten, men han henter det inn på karismaen og den fantastiske sangkatalogen.
I rød glinsende skjorte kom han inn på scenen med et stort smil, og innledet den en times lange konserten med Roll Over Beethoven, som George Harrison sang i The Beatles’ tidlige del av karrieren. Mange av sangene hadde Berry omarrangert i lengre versjoner, enkelte som rene jam-låter, deriblant Johnny B. Goode. Publikum var tidlig med på notene, og klappet og sang med under nesten hver sang.
Berry snakket ikke noe særlig med publikum, men kommuniserte gjennom låtene, med innlagte snakkesyngepartier av typen «Come on!», «Feelin’ good?» osv. Det ble varmt på Sentrum Scene, og konserten var fort over. Forut fikk jeg vite at Berry vanligvis spilte i 30 minutter uten en innøvd spilleplan, men denne gangen hadde han spilleliste og holdt på dobbelt så lenge.
Han var definitivt inspirert og glødende. Mitt inntrykk er at gamle helter, enten de er i 60-årene (The Who, Brian Wilson, Paul McCartney, Eric Clapton, Roger Waters eller David Bowie), 80-årene (Chuck Berry) eller i 90-årene (Svend Asmussen) ofte har mye å gi publikum. De nevnte artister lever på gammel historie og det berømte navnet, men framfører musikken med innlevelse, glød og nerve. Chuck Berry er intet unntak. Tvert i mot.
Det er snart 30 år siden han kom med nye låter på plate, men å høre mannen som i stor grad har definert rocken og inspirert de fleste rock-artister er en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme.
Spilleliste:
Roll Over Beethoven / No Particular Place To Go / Let It Rock / Memphis Tennessee / It Hurts Me Too (blueslåt skrevet av Elmore James og covret av Eric Clapton på From The Cradle) / Good Old Rock’n’Roll / Around And Around / My Ding-a-Ling / Bio / Reelin’ And Rockin’ / Johnny B. Goode.