Dato: 30. august 2013
Sted: Hvalstrand Bad
Bjørn Eidsvåg måtte jobbe hardt for å engasjere Hvalstrand-publikummet. Og musikalsk beveger Bjørn Eidsvåg seg for mye i kjent landskap.
– Når det er 20-årsjubileum for Hvalstrandfestivalen, kommer de til å si at det var Bjørn Eidsvåg og bandet hans som startet det hele. Det er derfor vi kalles «headlinere», åpnet rockepresten entusiastisk fra scenen.
Publikum klappet forsiktig.
Gjennom hele konserten jobbet Bjørn Eidsvåg hardt for å engasjere publikum. Det var ikke for mye allsang under den første konserten til Hvalstrandfestivalen.
Bjørn Eidsvåg har holdt det gående siden begynnelsen av 1970-tallet. Han har vært nominert til Spellemannsprisen ti ganger, og vunnet den tre ganger (1990, 1997 og 2002), samt at han fikk juryens hederspris under Spellemannsprisen i 2006 sammen med Sissel Kyrkjebø og Åge Aleksandersen.
Allerede under sang nummer to, «Skyfri himmel», inviterte Eidsvåg til allsang. Responsen var liten. Og dette ble en gjenganger i løpet av konserten på en time.
For Bjørn Eidsvåg hadde gledet seg til denne konserten. På twitter hadde han før konserten annonsert at: «I dag er vi super-headlinere på Hvalstrandfestivalen. Vi spiller lenge før alle andre: kl 17. Moro».
Det løsnet mer etter hvert, også musikalsk. Bandet virket mer på hugget og tettere på hverandre i elektrisk utgave, særlig under «To små planeter».
Vi fikk to låter fra det kommende albumet, «Far faller», Eidsvågs 25. i rekken. Først en sang om ensomhet, deretter en om døden. Eidsvåg lar seg inspirere av mennesker som har falt utenom det lykkelige samfunnet. I sangen «Under radaren» hyller han en 62-åring som døde i vinter, og som hadde levd alene hele livet etter en traumatisk oppvekst på barnehjem.
Eidsvåg fleipet med at før «Eg e bare ein mann» kom ut for noen år siden, var det mellom 85-90 prosent kvinner på konsertene hans, mens det nå var opptil 35 prosent menn. Mennene likte ikke de nære og dype tekstene som appellerte til kvinnene.
Men nå er det slik at det er tekstene som er Eidsvågs styrke. Musikalsk kan han tråkke for mye i kjente spor. Tekstmessig kan Eidsvåg til tider være poetisk på en direkte og tilsynelatende enkel måte, særlig i den nakne «Eg ser».
Konserten ble avsluttet med en haltende «Mysteriet deg» i soloversjon. Bjørn Eidsvåg var i stemning, men møtte et lunkent publikum.