Dato: 15. juni 2012
Sted: Norwegian Wood, Frognerparken
Det er 20 år siden sist Tom Petty var i Europa og Norge. Nå var det full mobilisering. Konserten var enorm.
Jeg oppdaget Tom Petty først gjennom George Harrisons band Traveling Wilburys, deretter på platen Into The Great Wide Open (1991). Jeg hørte mye på Tom Petty på ungdomsskolen. Bendik delte interessen, dels fordi han likte musikken, men også fordi han lærte sangene på gitar. Det ble mange kvelder med synging og spilling.
I 1992 var ikke jeg like flink til å følge med på hvilke artister som holdt konserter som nå. Eller, akkurat denne konserten var et unntak. Jeg hadde glemt at jeg ikke hadde kjøpt billetter og ble følgelig nervøs for at jeg ikke kom meg på konserten, men heldigvis lå det noen ekstra billetter ute for salg fredag ettermiddag til ordinær pris. Pdf-en ble sendt på mail til Kristian, som overrasket meg med at servitrisen på Den gamle major, en søt, blond svensk dame, hadde printet ut billettene. Jeg ble så glad at jeg ga henne en klem. Gutta smilte og klappet.
Og dagen etter ringte Knut Eirik og sa at han nettopp hadde oppdaget at han hadde billettene. Oppsals store sønner klinket til! Med fire billetter!
Vi var et stort lag på denne konserten: Kristian, Knut Eirik, Andreas, Kristoffer, Tore, samt noen flere fra Beatles-klubben. Bendik og Chanette med et vennepar var også i parken.
Siden Petty har flyskrekk, skriver avisene, hadde han ikke vært på Europa-turné på 20 år. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente av denne konserten. Jeg skal innrømme at jeg faktisk var litt lunken. Men så stod han der, vi gutta hadde varmet opp med burger og øl i god tradisjon, og jeg var i slag. Det åpnet sterkt, fortsatte sterkt og avsluttet sterkt. Jeg triller en sekser.
Det er vanskelig å plukke ut ett høydepunkt, det var så mange. Jeg vil heller fremheve samspillet i bandet. Knut Eirik og jeg kommenterte flere ganger at Jeff Tweedy og Wilco nok har hørt mye på Tom Petty & The Heartbreakers. Spesielt den musikalske kjemien mellom Tom Petty og Michael Campbell – som Jeff Tweedy og Nels Cline. Men alltid med en nynnbar melodi som grunnpilar. Og mitt inntrykk er at gitarspillet handlet mer om klang og lydbilde enn virtuose soli.
Petty hyllet sin avdøde venn og kollega George Harrison med Handle With Care. Vakkert.
Det ble mye allsang og entusiastiske hyl. Bendik kom nedom under Learning To Fly for å synge med.
Konserten hadde alt. Konserten var komplett.
Låtene:
- Listen To Her Heart
- You Wreck Me
- I Won’t Back Down
- Here Comes My Girl
- Handle With Care
- Good Enough
- I’m A Man
- Something Big
- Kings Highway
- Free Fallin’
- Good To Be King
- Something Good Coming
- Learning To Fly
- Yer So Bad
- I Shoulda Known It
- Refugee
- Runnin’ On A Dream
- Last Dance With Mary Jane (ekstra)
- American Girl (ekstra)