Dato: 31. august 2013
Sted: Hvalstrand Bad
Tidvis svinger det ganske svett av Billie Van. Andre ganger blir melankolien borte i solen.
Billie Van, eller Merete Pascual, spiller poplåter med røtter i americana og rockabilly, og med inspirasjon fra Jack White og Jenny Lewis.
Hun synes det er hyggelig å komme hjem til Hvalstrand, og kaller publikum for «godtfolk».
Billie Van har en flott sangstemme, enten hun synger rolige ballader eller mer hissige låter. Bandet følger tett opp og bidrar til at lydbildet blir akkurat passe skittent.
«How Can It Be So Hard» sitter som et skudd. Lekent, spenstige overganger og fengende melodi. Derimot treffer ikke balladen viet til «min gode venn» Mikhael Paskalev, «Dear Mikhael», helt. Stemningen er fin, den er ikke for seig, men melodien mangler det lille ekstra som vekker de store følelsene.
Men når Billie Van gjør en rolig sang alene sammen med pianisten, er hun der hun skal være. Melankolien og melodien står sterkere alene enn med band. Avløst av den småfrekke «On My Knees» viser Billie Van sitt potensial som låtskriver og sanger.
Litt finjustering her og der, så kan dette bli ganske tøft.