Kim Larsen ga seg på topp. Hans aller siste sanger har et vakkert vemod om levd liv som fester seg i bevisstheten.
Denne platen ventet jeg ikke. Da Kim Larsen gikk ut av tiden i fjor høst, var det uventet, og min første tanke var at det i tiden fremover ville utgis uutgitt musikk fra arkivet for å opprettholde interessen hos publikum. Mulig det kommer etter hvert, men «Sange Fra Første Sal» bekrefter at Kim Larsen var aktuell helt til siste pust. Albumet er spilt inn hjemme i Kims leilighet i Odense våren 2018 i løpet av fire dager sammen med sønnen Hjalmer Larsen og manageren Jørn Jeppesen. Omslaget viser de tre på terrassen hjemme hos Kim.
På «Sange Fra Første Sal» reflekterer Kim over levd liv, helt tilbake til den gang han var ung, og at han nå skal ta farvel med oss. Kim ble født på femte sal. Han takker for seg fra første sal (etasje på norsk).
Nakent og ærlig
Sangene er direkte, både i tekst, melodi og arrangement. Det er klassiske virkemidler som driver sangene. Tekstene er som vi kjenner Kim, men med mer livsvisdom.
Platen åpner med «Den store dag» og i det andre verset synger Kim: «Farvel lille mand til barndommens land / Du kommer aldrig mer’ tilbage / Uskyldig og fri, men det her det’ forbi / Det er din store dag i dag». I «Brønshøj-Husum ungdomsklub» tenker Kim tilbake på en usikker ungdomstid: «Jeg var ham der stod alene og kiggede ned på mine sko / Udenfor det hele dømt til at stå og glo».
Etter min mening er det sterkeste sporet «Koppen med den skårede hank». Kim vet at tiden er inne: «Der var så meget jeg skulle nå / Og altfor meget som jeg skulle / Min tid den er forbi, forbi / Men jeg er her endnu».
Disse tekstlinjene er så gjenkjennelig for de fleste av oss. Kim er en av oss, han forviller seg ikke inn noe pretensiøst. Han synger direkte til oss. Kim Larsens styrke i tekstene er at han klarer å få det store komplekse livet til å lyde fengende og lett i en sang på tre minutter.
Fullendt Kim
Kim Larsen har alltid vært her. Denne anmelder har fulgt ham, mer eller mindre aktivt siden «Midt Om Natten» i 1983. Den gang på kassett. Jeg minnes tv-sendinger med Kim i rød skinnjakke på scenen sammen med bandet Bellami på 80-tallet. Det var «Jutlandia» og «Soldaterkammerat». På 90-tallet falt jeg av, men var tilbake da «Gammel Hankat» kom i 2006, et album Kim spilte inn med sitt band Kjukken, som ble dannet i 1995, og som i forskjellige konstellasjoner spilte med Kim helt til det siste, med unntak av «Sange Fra Første Sal».
Det er gjennomgående nynnbare, melankolske melodier på albumet, med enkelte unntak. «Dagens Mand» er den eneste sangen jeg hører som mer lettbeint, resten av albumet er mer ettertenksomt. Ingen soloer, ingen egoer. Kun det enkle og gode. Sterkt. Sangene høres slik det ble spilt inn. Dette er ikke en stor studioproduksjon.
«Sange Fra Første Sal» gir meg assosiasjoner til den første soloplaten, «Værsgo» i 1973 som kom ut etter to skiver med Gasolin’, som gjorde Kim til superstjerne på 70-tallet i hele Skandinavia, og som ble utgitt fordi de tre andre i bandet ikke ville ha sangene på en Gas-LP. I min bok er «Værsgo» det beste Kim noen gang har spilt inn og utgitt. «Sange Fra Første Sal» er ikke langt unna.
Kim Larsen ga seg på topp. Tak for sangen.