MARTINS LYTTEHJØRNE: Soweto Kinch «A Life in the Day of B19: Tales of the Tower Block»

Soweto Kinch’ konseptalbum er meget vellykket. Elegant, variert og totalt. Jazz møter rap på særegent vis.

For snart 15 år siden skrev jeg musikkanmeldelser for et frivillig-drevet nettsted om mer eller mindre ukjent, «up and coming», musikk. En artist som gjorde særlig inntrykk på meg, var den britiske saksofonisten og rapperen Soweto Kinch. Han kom med et par sterke album på 00-tallet som var en forfriskende blanding av «old school»-hiphop og John Coltrane-inspirert bebop-jazz. Anmeldelsen jeg skrev i 2006 kan jeg mer enn gjerne gå god for den dag i dag, og deler den nå på bloggen.

Den britiske jazzmusikeren Soweto Kinch er en selvlært saksofonist og rapper, og gjorde et gjennombrudd med det London-baserte prosjektet «Tomorrow Warriors». I 2003 kom han med sitt debutalbum «Conversations With the Unseen».

Kinch blander jazz og old school-rap på en uvanlig og spennende måte. «Tales of the Tower Block» er et konseptalbum, en historie om tre karakterer i en høyblokk i Birmingham. Andre kapittel «Basement Fables» skal etter planen komme i 2007.

Med på laget har Kinch blant andre BBCs kjente nyhetsoppleser Moira Stuart (fortellerstemme), den anerkjente vokalisten Eska Mtungwazi og kollega Abram Wilson (trompet).

Fattigdom, håp og lengsel

På «Tales of the Tower Block» følger lytteren dagen til tre okkupanter, «S», Marcus og Adrian. Kinch forteller om deres håp og drømmer. Hovedpersonen «S» er en god rapper og saksofonist som helst vil øve hele tiden, men blir innkalt av det lokale arbeidskontoret. De vil at han skal ta en hvilken-som-helst-jobb istedenfor å gå arbeidsledig. Marcus er en mislykket rapper som gjerne vil få det til. Han har ikke vært på skolen på tre måneder. Adrian er fire år eldre enn «S» og Marcus, og er en nyskilt bussjåfør som prøver å få orden på livet sitt. Sønnen hans bor i New York sammen med moren. Adrian har ikke sett ham tre år.

Kinch’ historie er sammenhengende og strukturert. De tre aktørene har en felles skjebne; fattigdom, håp og lengsel. Historiene veves sammen i løpet av 80 minutter. Produksjonsmessig er alle stykkene satt sammen til en helhetlig lytteopplevelse. Stemningsmessig er albumet funky, rocka, laidback, aggressivt, lunt og vakkert.

«Tales of the Tower Block» åpner med jazzstykket «The Mission», der Kinch spiller både hissig og lunt. En god variasjon i tempo og spillestil. Det samme kan sies om Marcus’ «Crisis» og «A Friendly Game of Basketball». Avslutningsstykket «The House That Love Built» er rolig, men komplekst i struktur. Disse fire stykkene viser jazzmusikeren Kinch på en utmerket måte.

De tre karakterene blir presentert hovedsakelig gjennom rap-låter. Først ut er «S», deretter Marcus og Adrian. «S» må på arbeidskontoret kl 10:30, og møtet blir skildret på en humoristisk måte i «10.30 Appointment». «S» og Marcus snakker sammen om Adrian før «Adrian’s Ballad» kommer, en vakker duett mellom Kinch og Wilson.

Komplett konseptalbum

Kinch’ evne til å blande sammen jazz og rap er tydelig på «Ridez» og «Padz». Full blåserrekke setter sitt særpreg på musikken. Rene rap-låter med smalt arrangement er også representert, eksempelvis ved «So!». Gitarist Femi Temowo gjør seg bemerket på «Love Gamble», der han setter et latinopreg på musikken. Meget melodiøst og stemningsfullt. Rocka blir det derimot i «Out There», et funky jazzstykke med rap-rytmikk.

Soweto Kinch er allsidig og ambisiøs, men det er med god grunn. «Tales of the Tower Block» er total hva historie, musikk og struktur angår. I arrangementene er det en flott balanse mellom jazz og rap. I tillegg er det fin variasjon mellom instrumentalmusikk og vokal/rap.

Anbefales sterkt.

Oppfølgeren kom aldri, trolig på grunn av uenigheter med plateselskapet, og ifølge All Music Guide har ikke Soweto Kinch gitt ut noe særlig siden. Jeg var likevel heldig å få høre Kinch på Blå under Oslo Jazzfestival i 2006. Dét var en fet konsert!

martin.aasen.wright@gmail.com

KONSERTANMELDELSE:

Soweto Kinch Oslo Jazzfestival 2006

TIDLIGERE I MARTINS LYTTEHJØRNE:

Primal Scream «XTRMNTR»

Eric Clapton «From the Cradle»

Møster! «States of Minds»

Kim Larsen «Sange Fra Første Sal»

Grateful Dead «Long Strange Trip» (dokumentar)

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s