Martins musikkår 2015

Jeg åpnet året friskt med å bli pappa og på samme tid forsøke å fornye musikksmaken. Det sistnevnte har gått sånn passe bra.

BAK MUREN: Sånn for sikkerhets skyld.
BAK MUREN: Sånn for sikkerhets skyld. Foto: Martin Aasen Wright

Nå har aldri vært den som har vært mest opptatt av å finne den nye musikken hele tiden. Jeg har brukt mest tid på å fordype meg i musikken bakover i tid, i flere sjangere: jazz (bebop, cool, fusion), elektronisk, klassisk, viser/singer-songwriter, pop, rock, blues, latinamerikansk. Tidligere i år syntes jeg at jeg måtte oppdatere meg litt, så jeg så 20 år tilbake, ikke 40 eller 50.

Men tiden strakk ikke til. I februar ble jeg far og jeg har nok hørt mer på Knutsen & Ludvigsen enn platene mine. Guttungen har mer eller mindre frivillig hørt (eller musikken har stått på i rommet): Pink Floyd, The Beatles, Wilco, Paul Simon og Jean-Michel Jarre.

I denne oversikten kommer jeg med en liste over hvilke musikkopplevelser som har satt mest spor i løpet av året. Susanne Sundør vant årets Kritikertoppen. Henne vil jeg høre mer på, jeg har sjekket noe av musikken hennes på Spotify, men over hifi-anlegget har jeg ennå ikke fått lyttet på musikken hennes. Jeg liker kontrastene mellom det kjølige og maskinelle og det varme og organiske.

LES OGSÅ: Et liv i musikken

GAMLE HELTER: Noen artister og band går jeg aldri lei. Dette bildet ble tatt i forbindelse med et intervju for Askeravisen og Bærumsavisen i juni 2015. Foto: Mari Natvig Sandene
GAMLE HELTER: Noen artister og band går jeg aldri lei. Dette bildet ble tatt i forbindelse med et intervju for Askeravisen og Bærumsavisen i juni 2015. Foto: Mari Natvig Sandene

Eivind Aarset, Nasjonal Jazzscene Victoria:

Eivind Aarset er Norges viktigste jazzmusiker nå. Konserten på Nasjonal Jazzscene Victoria er den som har overrasket meg mest på lang, lang tid.

LES MER: Magiske toner fra Eivind Aarset på Nasjonal Jazzscene

Gustav Mahlers niende symfoni, Oslo Konserthus:

Dirigent Eivind Aadland og Oslo filharmoniske orkester var i sitt ess. Dette var rått, brutalt, vakkert, nært og sårt – alt i en og samme symfoni. Musikken var total.

LES MER: Fullkommen Mahlers niende av Eivind Aadland

Paul McCartney, Telenor Arena:

Den mest avantgardistiske og hardtarbeidende av de fire i The Beatles skapte Beatles-magi 50 år etter «Yesterday». Bedre enn dette blir det ikke.

LES MER: Magisk Paul McCartney i Telenor Arena

Musikkvideoene til The Beatles på Blue-Ray:

John, Paul, George og Ringo var først ute med musikkvideoer som et selvstendig kunstverk, rundt 15 år før TV-kanalen MTV kom i 1981. Omsider er samtlige videoer med og av The Beatles ute på Blue-Ray (og DVD). Tidligere har vi fått de fleste videoene helt eller delvis på den 11-timer lange DVD-dokumentaren «The Beatles Anthology» (vist på NRK i 1995, utgitt på DVD i 2003). Med årets utgivelse er lyd og bilde restaurert og tatt musikken og filmene til nye høyder.

«Blackstar» (singel), David Bowie:

8. januar 2016 kommer det som er blitt omtalt som Bowies mest radikale og eksperimentelle album siden Berlin-trilogien, eller i det hele tatt. Den første singelen lover enormt godt for det som kan bli det viktigste albumet neste år.

«Electronica, Vol. 1 – The Time Machine», Jean-Michel Jarre:

En av de største pionerene innen elektronisk musikk kom i oktober med sitt beste album på over 20 år. Jarre formidler historien om og utviklingen av det som i dag er den mest utbredte sjangeren i populærmusikken ved å samarbeide med 15 store navn.

LES MER: Jean-Michel Jarres store comeback

«Star Wars», Wilco:

Mitt favorittband fra 90- og 00-tallet er fengende og eksperimentelle på sitt mest konsise album så langt. To konserter til neste år. Jeg er der.

ECM på plate:

Alt jeg har hørt av jazz og eksperimentell musikk utgitt på det tyske plateselskapet ECM er av ypperste kvalitet. Musikken er abstrakt og kompromissløs. Dette er ikke musikk man hører i særlig grad på radio. Lydkvaliteten er som alltid helt upåklagelig.

Jan Garbarek, Bærum Kulturhus:

Det er sjelden han spiller i Norge, men i høst holdt han to konserter i Bærum Kulturhus i Sandvika utenfor Oslo (og neste år åpner han Oslo Jazzfestival). Garbarek lot sine musikere skinne mer enn seg selv.

LES MER: Jan Garbareks stjernelag i Bærum Kulturhus

Arcade Fire:

Canadierne har jo holdt på en stund og jeg begynte å utforske dem akkurat for sent til å høre bandet på Norwegian Wood i 2014. Etter Wilco og Radiohead er Arcade Fire det mest interessante bandet siden midten av 1990-tallet. Bowie-referansene er definitivt tilstede.

LES MER: Gammel traver i nye spor

LES OGSÅ: Favoritter 1988-2013

LES OGSÅ: Martins musikkår 2014

Venter på i 2016:

  • «Blackstar»-albumet fra David Bowie, dette kan bli hans beste noensinne, eller i det minste hans mest spennende siden Berlin-trilogien.
  • Jean-Michel Jarre «Electronica volume 2». Hvem samarbeider han med nå, sånn bortsett fra David Lynch (!) og Hans Zimmer?
  • King Crimson med Robert Fripp på Sentrum Scene. Her snakker vi prog-estetikk.
  • Kommer Paul Simon med ny skive?
  • Wilco på Norwegian Wood og Sentrum Scene.
  • Og sist, men ikke minst: blir det avskjedskonserter med Bowie? Og eventuelt hvor? Berlin, Tokyo, London?

martin.aasen.wright@gmail.com

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s