KONSERTANMELDELSE: Magisk Paul McCartney i Telenor Arena

Mine forventninger de siste dagene før konserten var skyhøye. Og de ble innfridd.

Hadde det ikke vært for at et samlet anmelderkorps hyllet Paul McCartney for konserten under Roskilde-festivalen 4. juli, ville jeg ha vært mer lunken til kveldens forestilling.

De danske avisene Berlingske, Jyllands-Posten og Politiken ga alle fem av seks stjerner, mens Jydske-Vestkysten slo til med seks av seks stjerner. Norske anmeldere var enda mer entusiastiske. Aftenposten, Dagsavisen og Adressa trillet alle hver sin sekser på terningen. Kun danske Ekstrabladet var negative og omtalte konserten som en skandale, men så er ikke Ekstrabladet en seriøs avis heller. Paul har høstet toppkritikker for konsertene tidligere denne sommeren. Engelske The Telegraph ga legenden fem av fem stjerner for London-konserten i mai.

?????????????
STORFORM: Paul McCartney ga alt i Telenor Arena. Foto: Martin Aasen Wright

Fra skeptisk til entusiastisk

Så hva kunne jeg forvente meg? Konserten hadde faktisk absolutt alt. Paul var i toppform. Han sang bra og spilte godt. Bandet var glimrende. Forestillingen var dramaturgisk helt perfekt bygget opp, med god variasjon mellom de kjente sangene og de litt mer sære og eksperimentelle. Paul brukte de fleste knep (som han selv har vært med på å skape) for å oppnå god kontakt med publikum. Han visste akkurat når han skulle fleipe med oss, spille på de store følelsene, og være seriøs og alvorlig. Alt uten at det virket tilgjort eller kynisk. Paul var avslappet og koste seg i nærmere tre timer.

Det gjorde publikum også. Det er ytterst sjelden jeg er på en konsert i Norge hvor stemningen er så god.

LES OGSÅ: The Beatles forente pop med avantgarde

Helt siden min forrige Paul McCartney-konsert på Valle Hovin i 2004, har jeg vært skeptisk til å høre min barndomshelt igjen. Året før var Paul helt suveren i Parken, mens han virket sliten og lei i Oslo for 11 år siden. I mellomtiden har jeg sett noen YouTube-klipp tatt av publikum fra konserter i Sør-Amerika og Europa. Ofte har Paul slitt med stemmen, den har vært sur og hes. Så det var med blandede følelser jeg kjøpte billett i vinter til Telenor Arena.

Heldigvis kjøpte jeg billett. Skepsisen var ute av sinnet etter første låt, «Eight Days A Week».

LES KOMMENTAREN: Rocken går i grava

Allsidigheten McCartney

Verdensturneen «Out There» startet i Brasil i april 2013, og den siste runden nå begynte med to konserter i London i mai. Konserten ble innledet med et videoshow med bildecollager over hele Pauls karriere, med remiksete versjoner av sangene hans.

Repertoaret var variert og viste spennvidden i Pauls enorme sangkatalog. Når han veksler mellom støyrock og barneregle, psykedelisk og såre pianoballader, solonummer på kassegitar og eksperimentell elektropop, uten at det blir sprikende, bekrefter det Pauls evne til å skreddersy en helaftens konsert som favner bredt musikalsk og fenger alle i publikum.

Hovedvekten lå på de kjente The Beatles-sangene, som størsteparten av publikummet ville høre. Men Paul dro også frem mer obskure låter for oss blodfansen, som gjerne vil ha noe mer. Den elektroniske sangen «Temporary Secretary» fra «McCartney II» (1980) satt som et skudd. Lekent og surrealistisk. Det var tydelig å se at bandet likte å spille den. Også de mer avantgardistiske Beatles-låtene ble trukket frem, så som «Being For The Benefit Of Mr. Kite!». Sansene mine svevde med det fargerike lydbildet, ledsaget av en laser- og videokoreografi som helt presist utdypet den musikalske stemningen.

TIDLIGERE KONSERTER MED PAUL McCARTNEY:

Oslo Spektrum, 1993

Parken (København), 2003

Valle Hovin, 2004

De nye sangene fra «New», pianoballaden til Pauls nåværende kone Nancy, «My Valentine» og dataspill-sangen «Hope For The Future» holder ikke helt nivå med de beste låtene på kveldens repertoar, men passer likevel godt inn i helheten. Det er kjent McCartney-merke, og sangene var spredt utover så stemningen i salen holdes oppe.

Paul har siden 2002 hyllet John Lennon med «Here Today» fra «Tug Of War» (1982) og George Harrison med «Something» fra «Abbey Road» (1969). Også denne kvelden, med ektefølt innlevelse. Siden det var Ringo Starrs 75-årsdag, og i tillegg fødselsdagen til Pauls avdøde far, spilte Paul «Birthday», som en overraskelse blant ekstranumrene. Publikum klappet og danset med.

LES OGSÅ: Da The Beatles fanget en syv år gammel gutt

Ingen dødpunkter

Konserten hadde ingen dødpunkter, og den var så velregissert at det er umulig å finne noe feil. Musikken, sceneshowet med lys, video, laser og pyro, snakkingen mellom sangene og utstrålingen fra Paul og bandet var på toppnivå hele veien.

Ja, jeg hørte at stemmen til Paul noen få ganger var på bristepunktet, eksempelvis under innledningen av «Nineteen Hundred And Eighty-Five» og deler av «Maybe I’m Amazed», men mest av alt sang Paul veldig bra. Mye bedre enn jeg hadde forventet. Han har ikke den samme stemmen som i yngre år, og han brukte den derfor annerledes. Han sang ofte i et lavere toneleie. Og det fungerte.

Bandet var svært samspilte og det oste av spilleglede fra scenen. Paul var i sitt ess fra start til slutt. Stemningen i salen var god i begynnelsen og ble betydelig bedre fra «Paperback Writer» som syvende låt, og utover i konserten. I siste halvdel kokte det i Telenor Arena.

Publikum sang med på de fleste sangene, særlig på «Hey Jude», «Band on The Run» og «Let It Be». Paul fikk også 16 000 mennesker til å synge barnereglen fra «Yellow Submarine», «All Together Now», og sangen som så mange misliker, «Ob-la-di, Ob-la-da». Dette er noe av hemmeligheten med Paul McCartney, og hvorfor han er en musikklegende, kanskje den største av dem alle. Han kan i det ene øyeblikket skrive stor popkunst og i det neste leke seg med banaliteter. Og vi digger det.

En konsert kan ikke bli noe bedre enn dette.

Paul McCartney – Live And Let Die + Hey Jude (Telenor Arena, 2015):

Bandet:

  • Paul McCartney: bass, gitar, ukulele, piano.
  • Rusty Anderson: gitar.
  • Brian Ray: gitar, bass.
  • Paul «Wix» Wickens: keyboard, munnspill, gitar, perkusjon.
  • Abe Laboriel Jr.: trommer.

Låtene:

  1. Eight Days A Week
  2. Save Us
  3. Got To Get You Into My Life
  4. Good Day Sunshine
  5. Temporary Secretary
  6. Let Me Roll It (jam: Foxy Lady)
  7. Paperback Writer
  8. My Valentine
  9. Nineteen Hundred And Eighty-Five
  10. The Long And Winding Road
  11. Maybe I’m Amazed
  12. I’ve Just Seen A Face
  13. We Can Work It Out
  14. Another Day
  15. Hope For The Future
  16. And I Love Her
  17. Blackbird
  18. Here Today
  19. New
  20. Queenie Eye
  21. Lady Madonna
  22. All Together Now
  23. Lovely Rita
  24. Eleanor Rigby
  25. Being For The Benefit Of Mr. Kite!
  26. Something
  27. Ob-la-di, Ob-la-da
  28. Band On The Run
  29. Back In The USSR
  30. Let It Be
  31. Live And Let Die
  32. Hey Jude
  33. Another Girl
  34. Birthday
  35. Can’t Buy Me Love
  36. Yesterday
  37. Helter Skelter
  38. Golden Slumbers/Carry That Weight/The End

martin.aasen.wright@gmail.com

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s